Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

opptaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • opptaking av nye elevar;
    • 70 har søkt om opptaking
  2. Døme
    • opptaking av næring
  3. Døme
    • opptaking av lån
  4. det å ta opp noko (særleg frå jorda)
    Døme
    • opptaking av poteter

innvilge

innvilga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

gå med på;
samtykkje i noko det er søkt om
Døme
  • innvilge ein søknad;
  • banken innvilga lånet;
  • få innvilga permisjon

maniert

adjektiv

Opphav

av fransk maniéré; jamfør maner

Tyding og bruk

unaturleg, tilgjord, søkt
Døme
  • ein maniert spelestil;
  • maniert språkbruk

færre

determinativ kvantor

Opphav

komparativ av (1, jamfør òg færrast

Tyding og bruk

som det er mindre av
Døme
  • det blir færre og færre handverkarar
  • brukt som substantiv:
    • færre har søkt om stipend i år

ettersøkt

adjektiv

Opphav

av etter (2 og perfektum partisipp av søkje (1

Tyding og bruk

som er søkt (1 etter;
Døme
  • ein ettersøkt fange;
  • dei fann den ettersøkte bilen i grøfta
  • brukt som substantiv
    • den ettersøkte vart sist sett natt til fredag

asylant

substantiv hankjønn

Uttale

asylanˊt

Tyding og bruk

person som har fått eller søkt asyl (2)

søke 1, søkje 1

søka, søkja

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. prøve å få, finne;
    trå etter
    Døme
    • søke råd, trøyst hos nokon;
    • søke lykka;
    • søke Gud
    • leite etter
      • hjelpemannskap har søkt i heile natt
    • i presens partisipp:
      • ei søkjande sjel
  2. gå, gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • laksen søker opp i elvane for å gyte;
    • søke kyrkje;
    • søke livd;
    • båtane søkte hamn i uvêret;
    • fisken søker mot straumen
    • vende seg til
      • søke dokter
  3. skriftleg oppmode om å få
    Døme
    • søke (på) ei stilling;
    • søke (om) stipend;
    • etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att;
    • firmaet søker etter øvde fagarbeidararaverterer etter;
    • søke om løyve, om utsetjing

søkt

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av søkje (1

Tyding og bruk

  1. etterlyst, etterspurd;
    tiltalt
    • ettersøkt;
    • straffsøkt
    • ei søkt forklaring