Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
134
oppslagsord
tørreiner
,
turreine
,
turreiner
,
tørreine
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
einer
som har tørka på rot
Artikkelside
oppspinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘noko som er spunne saman’
;
jamfør
spinn
Tyding og bruk
noko som er dikta opp utan rot i røyndomen, oftast med vond hensikt
;
lygn
(2)
,
oppdikt
(2)
Døme
oppspinn frå ende til annan
Artikkelside
rape
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
rape
(
4
IV)
Tyding og bruk
hop av likt og ulikt
;
flyttegods,
pargas
;
skrap, rot
Artikkelside
plante
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
plante
(
2
II)
Tyding og bruk
levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad
;
urt
, busk
eller
tre
Døme
skape trivsel for menneske, dyr og planter
mindre
plante
(
1
I
, 1)
med ikkje-trevoren stengel
;
urt
;
til skilnad frå
tre
(
1
I
, 1)
og
busk
(1)
Døme
sanke frø frå planter og tre
ung vekst til å plante ut
brukt
skjemtande
:
avkom
,
pjokk
,
pode
(
1
I)
Døme
du er ei fin plante
Artikkelside
pastinakk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
Pastinak
;
frå
latin
pastinaca
Tyding og bruk
toårig
skjermplante
med finnete blad og gule blomstrar
;
Pastinaca sativa
kvit, gulrotforma rot av
pastinakk
(1)
, nytta som grønsak
Døme
lage mos av pastinakk og potet
Artikkelside
prim
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
eldre
brim
, truleg av ei rot med
tyding
‘syde, koke’
Tyding og bruk
mysost
framstilt ved inndamping av myse og fløyte
Døme
ferskt brød med prim
Artikkelside
huff
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Tyding og bruk
uff
Døme
huff, for eit rot!
huff og huff, som tida går!
Faste uttrykk
huff a meg
brukt for å uttrykkje misnøye eller støkk
huff a meg, for eit syn!
Artikkelside
omlyd
,
omljod
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Umlaut
Tyding og bruk
i språkvitskap: det at ein (rot)vokal blir gjort heilt
eller
delvis lik ein annan vokal,
til dømes
når ‘a’ i urnordisk ‘gastir’ har vorte til ‘e’ i ‘gjest’
på grunn av
‘i’-en i 'gastir’
;
til skilnad frå
avlyd
Artikkelside
nepe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
næpa
,
gjennom
gammalengelsk
;
frå
latin
napus
Tyding og bruk
plante med tjukk, kjøtfull og saftig rot som blir brukt til mat og fôr
;
Brassica rapa rapa
som etterledd i ord som
fôrnepe
mainepe
matnepe
Artikkelside
hulter
substantiv
ubøyeleg
Opphav
av
lågtysk
hulter de bulter
;
hulter
truleg laga som rimord til
bulter
,
jamfør
bulter
Faste uttrykk
hulter til bulter
i eit einaste rot
;
om einannan
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100