Avansert søk

5736 treff

Nynorskordboka 5736 oppslagsord

flisleggjar, fliseleggar, fliseleggjar, flisleggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som legg fliser (2
Døme
  • leige inn ein flisleggjar

tveit 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þveitr ‘hogg’

Tyding og bruk

  1. òg brukt kollektivt:
    Døme
    • hogge så tveiten står
  2. vrang person

flis 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flís

Tyding og bruk

  1. lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noko, særleg av tre;
    Døme
    • spikke fliser;
    • få flis i fingeren;
    • tynn som ei flis
  2. i overført tyding: tynn person

Faste uttrykk

  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte

flesk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flesk; truleg samanheng med flis (1 , opphavleg ‘noko avskore’

Tyding og bruk

  1. feittlag på dyr eller person
    Døme
    • steikt flesk;
    • skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • selje flesk
    ha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
  • sitje på flesket
    ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
    • informasjonen er smør på flesk

førstvoterande, fyrstvoterande

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

i jus: person (til dømes høgsterettsdomar) som gjev sitt votum først

redaktør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. øvste leiar for ei avis, eit tidsskrift, ei nettside eller liknande
    Døme
    • ansvarleg redaktør
  2. person som redigerer (visse stofftypar eller teigar i) ei avis, eit vekeblad, eit tidsskrift, eit oppslagsverk eller ein nettstad

ordbokredaktør

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør redaktør

Tyding og bruk

person som utarbeider definisjonar av ord og andre opplysningar (til dømes bøying og etymologi) om ord i ei ordbok;

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  1. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  3. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen

toke 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av tok (1

Tyding og bruk

sein person

domar, dommar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómari; av dom (1

Tyding og bruk

  1. person som dømer i rettssak eller tvist
    Døme
    • domarane i lagmannsretten
  2. person som dømer i konkurransar, leikar eller liknande
    Døme
    • domaren stoppa kampen
  3. person som seier meininga si om noko eller nokon;
    kritikar
    Døme
    • gjere seg til domar over nokon
  4. om bibelske tilhøve: israelittisk ættehovding
    Døme
    • Gideon var ein domar