Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
128 treff
Nynorskordboka
128
oppslagsord
Per
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Petrus
;
av
gresk
Petros
, av
petra
‘fjellknaus’
Faste uttrykk
Per og Pål
kven som helst
;
kreti og pleti
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
stipulere
stipulera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘ta lovnad av nokon’
Tyding og bruk
rekne ut
;
kalkulere
;
fastsetje (med avtale
eller
kontrakt)
Døme
prisen er stipulert til 250 kr per m
2
;
byggjekostnadene er stipulerte til 3,4 millionar kroner
Artikkelside
dato
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av
datum
Tyding og bruk
(nummer for) viss dag (i månaden)
Døme
på same dato
;
ein passande dato
;
datoen i dag
;
seie ein eksakt dato
;
finne ein endeleg dato til arrangementet
;
oppgje stad og dato
tid for
opphav
(1)
Døme
problemet er ikkje av ny dato
;
ein tradisjon av gammal dato
Faste uttrykk
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
gå ut på dato
gå over
haldbarheitsdatoen
vara har gått ut på dato
;
ete mat som har gått ut på dato
bli
foraldra
,
gammaldags
eller
avleggs
meiningar som har gått ut på dato
;
togskjenene har for lengst gått ut på dato
setje ein dato
bestemme kva dag noko skal skje
setje ein dato for bryllaupet
;
arrangøren har ikkje sett ein dato enno
Artikkelside
turtal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
tal på omdreiingar per minutt for drivaksel i motor
eller
maskin
Artikkelside
tungmetall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
metall med større
tettleik
(2)
enn 5
gram
per cm
3
;
jamfør
lettmetall
Artikkelside
kasse
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
av
latin
capsa
,
samanheng
med
capere
‘ta, romme’
Tyding og bruk
(oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast
eller liknande
av varierande storleik
;
stor
øskje
Døme
ei kasse øl
;
dei pakka bøkene i kasser
som etterledd i ord som
fuglekasse
sandkasse
vedkasse
noko som minner om forma av ei kasse
Døme
bilen er ei gammal kasse
;
bydelen er berre store kasser av betong
noko som omgjev eller beskytter noko
som etterledd i ord som
brystkasse
motorkasse
urkasse
rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
Døme
sitje i kassa
forråd av pengar
;
kassaapparat
, pengeskrin
Døme
ho tel opp kassa
;
dei stal av kassa
middel eller fond for medlemene i ein institusjon
eller
til samfunnsføremål
som etterledd i ord som
streikekasse
trygdekasse
Faste uttrykk
ebbe i kassa
lite pengar
;
pengemangel
det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
per/pr. kasse
som har pengar
som føler seg i form
;
som er i orden
ho kjenner seg ikkje per kasse i dag
;
uttalen er ikkje heil per kasse
;
ho er alltid per kasse når det gjeld mote
spytte i kassa
gje økonomisk støtte
;
spytte i børsa
fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
Artikkelside
storm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stormr
Tyding og bruk
sterk vind med styrke på 20,8–32,6 meter per sekund
Døme
full storm
;
blåse sterk storm
som etterledd i ord som
hauststorm
snøstorm
vinterstorm
ofseleg, ofte høglydt, reaksjon
Døme
ein storm av fagnad
;
ein storm av protestar
avgjerande, brått og veldig åtak
Døme
ta stillingane til fienden med storm
Faste uttrykk
ri stormen av
kome gjennom ein storm med å
liggje på vêret
ri av ein storm
klare seg gjennom vanskar
ministeren reid stormen av
storm i eit vassglas
stort oppstyr eller stor røre utan grunn
ta med storm
gjere nokon sterkt oppglødd
;
gjere sterkt inntrykk på
ta publikum med storm
Artikkelside
ultrarapid
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om filmopptak: som er fotografert med fleire bilete per tidseining enn normalt, slik at opptaket kan spelast av i sakte film
Artikkelside
telefonvarsel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
varsel
(1)
om hending per telefon eller tekstmelding
Døme
kommunen sender ut telefonvarsel om at vatnet må kokast
;
politiet fekk inn fleire telefonvarsel
Artikkelside
1
2
3
…
13
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100