Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

bli å

Tyding og bruk

Sjå: bli
  1. brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
    Døme
    • ho blir å treffe i morgon;
    • han vart å finne på skulen
  2. brukt for å uttrykkje framtid;
    Døme
    • ho blir å reise i morgon;
    • han vart å kome litt seinare
Artikkelside

bli

verb

Opphav

same opphav som blive

Tyding og bruk

  1. halde fram med å vere;
    vere i ro;
    Døme
    • kan du ikkje bli?
    • bli heime;
    • bli ståande;
    • la det bli med tanken;
    • han vart att da dei andre hadde gått;
    • ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
  2. utvikle seg til;
    kome til å oppnå eller skje;
    gje som resultat;
    vise seg å vere;
    Døme
    • bli sjuk;
    • bli lege;
    • bli eit nytt menneske;
    • bli 100 år;
    • seks og åtte blir fjorten;
    • bli til jord;
    • skal det bli nokon gong, får det bli no;
    • eg vonar det blir plass til alle;
    • det vart jubel da dei vann
  3. vere nødvendig;
    Døme
    • det blir å byrje på nytt
  4. hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv;
    Døme
    • han blir dregen på kjelke;
    • det blir sagt at …

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • dei vart av med varene
  • bli av
    • brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
      • kor blei det av deg?
    • utvikle seg til
      • kva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noko av dei store planane?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    følgje med
    • bli med på leiken
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • noko er i ferd med å bli til
  • bli ute for
    kome ut for
  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • bli å
    • brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
      • ho blir å treffe i morgon;
      • han vart å finne på skulen
    • brukt for å uttrykkje framtid;
      kome til å (1)
      • ho blir å reise i morgon;
      • han vart å kome litt seinare
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad
Artikkelside

passiv røyking

Tyding og bruk

det å ande inn tobakksrøyk utan å røykje sjølv i rom der andre røykjer;
Artikkelside

passivisere

passivisera

verb

Opphav

av passiv (2

Tyding og bruk

gjere passiv, roleg eller likesæl;
til skilnad frå aktivisere
Døme
  • bli passivisert av tvisyn og tvil
  • brukt som adjektiv:
    • passiviserande effekt;
    • maratonsendingar på tv verkar passiviserande;
    • bli ein passivisert mottakar av informasjon
Artikkelside

passiv motstand

Tyding og bruk

motstand som går ut på å nekte samarbeid; sivil ulydnad;
Sjå: passiv
Artikkelside

passivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere passiv (2, 1);
til skilnad frå aktivitet (1)
Døme
  • sige ned i vonløyse og passivitet
Artikkelside

passiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør passiv (2

Tyding og bruk

verbalform som uttrykkjer at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlinga;
til skilnad frå aktiv (1
Døme
  • infinitivsform med -st uttrykkjer ofte passiv;
  • setninga ‘vegen blir bygd av staten’ står i passiv;
  • finn alle passivane i teksten!
Artikkelside

passiv 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av pati ‘lide’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er med på eller grip inn i noko
    Døme
    • han påstår at regjeringa er passiv;
    • dei nektar å sitje passive og sjå på
  2. om verbform: som uttrykkjer at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlinga;
    til skilnad frå aktiv (2, 2)
    Døme
    • passiv form av verbet

Faste uttrykk

  • passiv motstand
    motstand som går ut på å nekte samarbeid; sivil ulydnad
  • passiv røyking
    det å ande inn tobakksrøyk utan å røykje sjølv i rom der andre røykjer
  • passivt ordforråd
    ord ein skjønar, men ikkje bruker
Artikkelside

-iv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk -if, -ive; frå latin -ivus

Tyding og bruk

suffiks brukt i adjektiv og substantiverte adjektiv;
Artikkelside

motstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Tyding og bruk

  1. det å setje seg imot eller prøve å hindre;
    motarbeiding
    Døme
    • gjere motstand mot noko;
    • møte motstand;
    • få uventa motstand;
    • gje seg utan motstand;
    • passiv motstand
  2. komponent i ein straumkrins
    Døme
    • kople inn ein motstand
  3. i fysikk: kraft som motverkar ei rørsle;
    jamfør luftmotstand

Faste uttrykk

  • elektrisk motstand
  • minste motstands veg
    enklaste måte
    • ho valde minste motstands veg
Artikkelside
Side 1 av 4