Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
overgjeven
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
overgje
Tyding og bruk
som har gjeve seg over
;
makteslaus
,
motlaus
;
overgitt
(1)
Døme
kjenne seg
overgjeven
;
dei var hjelpelaust overgjevne til landskap og lagnad
forundra
,
ovandotten
,
undren
;
overgitt
(2)
Døme
eg vart heilt
overgjeven
da eg fekk sjå det
;
dei såg overgjevne på kvarandre
Artikkelside
overgitt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
overgje
Tyding og bruk
som har gjeve seg over
;
overgjeven
(1)
, makteslaus
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein overgitt mann
;
overgitte kvinner
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
han kjende seg overgitt
;
dei kjende seg overgitt
overgjeven
(2)
, forundra, undren
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein overgitt lektor
;
overgitte lektorar
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
eg vart heilt overgitt då han sa det
;
dei vart heilt overgitt då ho sa det
Artikkelside
overgje
,
overgjeve
,
overgi
overgjeva
verb
kløyvd infinitiv:
overgjeva
Vis bøying
Opphav
norrønt
yfirgefa
‘gje opp’
Tyding og bruk
gje i fiendehand
;
gje opp eller over
;
jamfør
overgitt
(1)
,
overgjeven
(1)
Døme
dei overgav festninga
gje opp kampen
;
kapitulere
(1)
;
jamfør
overgitt
(2)
,
overgjeven
(2)
Døme
dei overgav seg utan motstand
Artikkelside