Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

Ng

forkorting

Tyding og bruk

om eldre forhold: forkorting for skulekarakteren nokså godt

qigong

substantiv hankjønn

Uttale

tsjigo´ng

Opphav

frå (primært han)-kinesisk

Tyding og bruk

kinesisk meditasjons-, rørsle- og pusteteknikk basert på ideen om livskrafta qi

pardong

substantiv hankjønn

Uttale

pardåˊ; pardåˊng

Opphav

frå fransk, av latin per ‘gjennom’ og donare ‘gje’; jamfør norrønt pardun

Tyding og bruk

ettergjeving (1) av straff;
nåde, tilgjeving,
Døme
  • dei gav ingen pardong;
  • utan pardong

nokså godt

Tyding og bruk

om eldre forhold: skulekarakter som ligg mellom ‘godt’ og ‘lite godt’;
forkorta Ng;
Sjå: nokso

nokså, nokso

adverb

Tyding og bruk

til ein viss grad;
temmeleg, tolleg;
Døme
  • hesten er nokså stor;
  • eg er nokså frisk;
  • det varte nokså lenge;
  • det kom nokså mange på møtet

Faste uttrykk

  • nokså godt
    om eldre forhold: skulekarakter som ligg mellom ‘godt’ og ‘lite godt’;
    forkorta Ng

nasal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av nasal (2

Tyding og bruk

språklyd som blir laga ved at lufta strøymer ut berre, eller i hovudsak, gjennom nasen;
Døme
  • 'm', 'n' og 'ng' er nasalar

sonant

substantiv hankjønn

Opphav

latin presens partisipp av sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

språklyd som kan danne ei staving aleine, eller er kjernen i ei staving
Døme
  • vokalane og konsonantlydane l, m, n, ng og r er sonantar

seng

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt (i)ng

Tyding og bruk

  1. møbel (med utstyr) til å sove i eller kvile på
    Døme
    • barneseng;
    • dobbelseng;
    • himmelseng;
    • køyeseng;
    • dele seng;
    • leggje seg på senga;
    • hotellet har 100 sengerplass til 100 overnattingsgjester;
    • vere i sengha lagt seg;
    • gå i seng, til sengsleggje seg;
    • vere oppe av sengavere på føtene;
    • dele bord og sengsjå bord (2, 1)
  2. over- eller underbreisle
  3. Døme
    • lage ei seng av granbar
  4. Døme
    • så ei seng med gulrot og ei med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    liggje, ha samleie med (nokon)
  • halde senga
    vere sjuk og sengeliggjande
  • ta einkvan på senga
    vitje nokon før vedkomande har stått opp; overrumple

balkong

substantiv hankjønn

Uttale

balkoˊng

Opphav

av fransk balcon; opphavleg gammalhøgtysk balko ‘bjelke’

Tyding og bruk

  1. utbygg på yttervegg på hus (over første høgda) som bli bore av bjelke (1) eller konsoll (1);
    jamfør veranda, altan og terrasse
    Døme
    • gå ut på balkongen
  2. galleri i kinosal, teatersal og liknande
    Døme
    • sitjeplass på første balkong