Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
nag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
gjennom
dansk
,
frå
tysk
;
jamfør
nage
Tyding og bruk
agg
(2)
,
hat
,
misunning
Døme
bere
nag
til nokon
Artikkelside
gnage
gnaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnaga
Tyding og bruk
bruke tennene på noko hardt
eller
seigt
;
skave bitar av med tennene
Døme
gnage på eit kjøtbein
;
musa har gnege hol i veggen
;
gnage bork av trea
gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade
;
gnisse
;
slite
(
2
II
, 2)
, tære
Døme
kleda gneg så
;
skoen har gnege hol på sokken
valde liding
;
plage, pine
;
nage
Døme
svolten gneg
;
uvissa gnog
;
det er noko som gneg han
brukt som
adjektiv
ei gnagande uro
gnåle
,
mase
(2)
Døme
gnage på det same heile tida
Artikkelside
grave
2
II
grava
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grafa
Tyding og bruk
lage fordjuping i jorda
;
hakke, spa, bryte opp
Døme
grave i jorda med spade
;
han grev i jorda med hendene
;
dei grov ei grøft
;
det vart grave kjellar
;
grisen er fæl til å rote og grave
få tak i ved å
grave
(
2
II
, 1)
Døme
grave gull
gravere
Døme
grave inn namn i ringen
leite, undersøkje, få fram
Døme
grave og spørje
;
grave i sakene til andre
;
grave seg i nasen
verkje, gnage, nage (psykisk)
Døme
det er noko som grev han
skrike
(
2
II)
Døme
kråka grev
lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
Døme
grave laks, makrell og sild
brukt som adjektiv
graven laks med sennepssaus
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
grave fram
bruke spade for å få fram noko
grave fram ein stein
finne ved å undersøkje nøye
grave fram nye moment i saka
grave i hop
sanke saman
dei grov i hop pengar
grave ned
lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
grave ned kablar
grave opp
fjerne jord og ta opp det ein finn
grave opp poteter
trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
potetopptakaren grev opp jorda
grave seg ned
lage eit holrom som ein kan søkje ly i
grave seg ned i snøen
i overført tyding: bli svært oppteken av
grave seg ned i stoffet
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
grave til seg
kare til seg
her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
grave ut
få fram frå jord eller anna som dekkjer
Osebergskipet vart grave ut i 1904
lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
grave ut tomta
;
elva grev ut jorda
Artikkelside
ulme
ulma
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
olm
og
øl
(
1
I)
Tyding og bruk
brenne veikt (utan loge), gløde
Døme
det ulmar i glørne
nage
,
gnage
,
gjære
(
1
I)
Døme
kjenne ei ulmande uro
;
det ulmar i folket
;
misnøyet ulmar
vere olm
eller
gretten
Døme
gå der og ulme
refleksivt
:
vere mørk i vêret
Døme
det ulmar (opp) til regn
Faste uttrykk
ulme seg
morske seg
Artikkelside
tynge
3
III
,
tyngje
2
II
tynga, tyngja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þyngja
;
av
tung
Tyding og bruk
vere
eller
gjere tung
;
trykkje ned med tyngd
Døme
snøen
tynger
ned taket
;
børa
tynger
(meg) så
vere til møde
eller
plage (for), kvile tungt på, plage, nage
Døme
ansvaret, pliktene, alderen
tynger
meg
;
tynge
folket med skattar
;
kva er det som
tynger
(på) deg?
eg skal ikkje
tynge
deg
–
ikkje vere til byrde
i
perfektum partisipp
:
vere tyngd av alvoret
i
presens partisipp
:
tyngjande plikter, skattar
gjere (noko) vanskeleg (å følgje med i)
Døme
dei mange tala
tynger
framstillinga
halle framover med hovudet
;
blunde lett
Døme
eg tyngde visst til
Artikkelside