meinig
adjektiv
Opphav
av lågtysk mene ‘allmenn, sams’Tyding og bruk
- som høyrer til det jamne folket;som ikkje høyrer til leiar- eller toppsjiktet;vanleg;jamfør meinigmann
Døme
- den meinige mannen;
- meinige partimedlemer
- i militæret: som ikkje har befalsgrad
Døme
- ein meinig soldat
- brukt som substantiv
- offiserar og meinige
Faste uttrykk
- leiande meiniggrad (1, 2) i Forsvaret som blir gjeven til vernepliktige som tek på seg ekstra ansvar, til dømes som lagførar