Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

meinig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mene ‘allmenn, sams’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til det jamne folket;
    som ikkje høyrer til leiar- eller toppsjiktet;
    vanleg;
    jamfør meinigmann
    Døme
    • den meinige mannen;
    • meinige partimedlemer
  2. i militæret: som ikkje har befalsgrad
    Døme
    • ein meinig soldat
    • brukt som substantiv
      • offiserar og meinige

Faste uttrykk

  • leiande meinig
    grad (1, 2) i Forsvaret som blir gjeven til vernepliktige som tek på seg ekstra ansvar, til dømes som lagførar

skrifta på veggen

Tyding og bruk

mene tekel (sjå det);
Sjå: skrift

skrift 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skript; av skrive

Tyding og bruk

  1. teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar eller språklydar;
    form på skrivemåten av bokstavar og ord
    Døme
    • blindeskrift;
    • biletskrift;
    • bokstavskrift;
    • handskrift;
    • kileskrift;
    • skjønnskrift;
    • stavingsskrift;
    • skrifta i brevet var utydeleg
  2. slag (2 av prent;
    trykktype
    Døme
    • brødskrift
  3. ord, setning, tekst av skrivne eller prenta teikn
    Døme
    • innskrift;
    • overskrift;
    • hevde noko i skrift og tale;
    • tale etter skrifta;
    • det står i (den heilage) skriftaBibelen
  4. teikning, særleg i uttrykk
    Døme
    • sjå ut som ei skrift på markaein skugge

Faste uttrykk

  • skrifta på veggen
    mene tekel (sjå det)

menisk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘halvmåne’, av mene ‘måne’

Tyding og bruk

  1. kvar av to nymåneforma bruskskiver i kneleddet
  2. krum overflate på væske i eit smalt røyr