Avansert søk

1033 treff

Nynorskordboka 1033 oppslagsord

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar;
    sein, treg, tung
    Døme
    • få ein trå start;
    • ei trå dør;
    • vere trå til å lære
  2. med vond smak eller konsistens;
    Døme
    • trå sild;
    • trått kjøt
  3. som ikke gjev etter;
    Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • vere trå på sitt

Faste uttrykk

  • gå trått
    1. gå føre seg med lite fart eller framdrift;
      gå tregt
      • det gjekk trått med salet av bustaden
    2. kjennast tungt
      • dagane går trått for tida
  • tidt og trått
    ofte, jamt
    • kome både tidt og trått
  • trå mage
    forstopping;
    treg mage
  • trå masse
  • trått føre
    føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
    • regnet gav trått føre i skiløypa

styver

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

om eldre forhold: lite myntstykke

Faste uttrykk

  • ikkje ein styver
    ikkje ei krone;
    ingenting

støvpartikkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite korn (3) av støv
Døme
  • støvpartiklar i lufta

styven

adjektiv

Opphav

av stuv

Tyding og bruk

som skjønar lite;

styrespak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite handtak for å styre framdrift og retning på noko, til dømes på ei teknisk innretning eller rørsla av bilete på dataskjerm;

styrepinne, styrepinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lite handtak til å styre retninga med;
  2. pinne som held noko i ei bestemt retning, til dømes på rakett
    Døme
    • rakett med styrepinne er blitt forbode

tryte 4

tryta

verb

Opphav

norrønt þrjóta; samanheng med trot og trøytt

Tyding og bruk

ta slutt, bli oppbrukt, gå tom (for);
vere eller ha for lite;
Døme
  • kreftene tryt;
  • det tryt ikkje pengar der i huset

hyske 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lite hus;
    særleg: do (2

 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk peu ‘lite’

Tyding og bruk

eigedelar;
småsaker, greier
Døme
  • du kan setje pøet ditt her;
  • han har så mykje pø

knøvlete

adjektiv

Opphav

av knøvle

Tyding og bruk

  1. uelegant og amatørmessig;
    lite hendig;
    Døme
    • systemet er ganske knøvlete;
    • leilegheita var ganske knøvlete innreidd
    • brukt som adverb:
      • laget spelte knøvlete
  2. som er krølla eller pressa saman
    Døme
    • sekken var full av knøvlete ark