Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
259 treff
Nynorskordboka
259
oppslagsord
strontium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på landsbyen
Strontian
i Skottland, der metallet først vart funne om lag 1790
Tyding og bruk
toverdig
metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
38
;
kjemisk
symbol
Sr
Artikkelside
indikator
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
indika´tor,
i
fleirtal
indikaˊtorar
eller
indikatoˊrar
Opphav
frå
latin
, av
indicare
;
jamfør
indikere
Tyding og bruk
einskilt element som viser tilstanden i eit (større) forhold ein ikkje kan måle direkte
;
kjenneteikn
Døme
låg blodprosent kan vere ein indikator på ein alvorleg sjukdom
;
ein indikator på lågkonjunktur
som etterledd i ord som
kvalitetsindikator
måleindikator
i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
Døme
indikatoren viste gasstrykket i maskinen
i kjemi: kjemisk sambinding nytta til å påvise andre stoff
Artikkelside
bor
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
forkorting
for
boraks
Tyding og bruk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
5 som ikkje finst fritt i naturen, men som alltid er bunde til
oksygen
;
kjemisk
symbol
B
Artikkelside
benzen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
benseˊn
Opphav
av
benzo
og
-en
(
2
II)
Tyding og bruk
fargelaus, giftig sambinding av
hydrokarbon
,
mellom anna
brukt som løysemiddel og i kjemisk industri
Artikkelside
vanadium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nylatin
,
av
norrønt
Vanadís
, eit anna namn på Frøya
;
jamfør
van
(
1
I)
Tyding og bruk
svært hardt, metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
23
;
kjemisk
symbol
V
Artikkelside
vatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatn
;
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
klar, gjennomsiktig væske som er ei kjemisk sambinding av hydrogen og oksygen
Døme
den kjemiske formelen for vatn er H
2
O
vatn
(1)
i meir
eller
mindre rein tilstand
Døme
vi treng rein luft og reint vatn
;
drikke eit glas vatn
;
vatnet er skitent
;
du må skylje skjorta i fleire vatn
som etterledd i ord som
kloakkvatn
mineralvatn
vaskevatn
samling av
vatn
(2)
i naturen
Døme
vatnet er djupt ute i fjorden
;
han fall i vatnet som liten
;
dei sette båten på vatnet
;
det er mykje vatn i elva
;
vatnet skvulpa mot svaberga
;
det er 20 °C i vatnet
som etterledd i ord som
ferskvatn
flaumvatn
saltvatn
smeltevatn
vassflate
Døme
symje under vatnet
mindre innsjø
Døme
landskapet er fullt av sjøar og vatn
;
dei slo læger vet eit lite vatn
;
turgjengarane fiksa i fleire av vatna langs stien
som etterledd i ord som
fiskevatn
fjellvatn
småvatn
kroppsvæske som liknar
vatn
(1)
Døme
vatnet er gått
;
ha vatn i kneet
Faste uttrykk
bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
blautt vatn
kalkfattig vatn
;
mjukt vatn
blod er tjukkare enn vatn
slektskap betyr meir enn venskap
fiske i rørt vatn
utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel
få vatn på mølla
få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før
;
bli ivrig
kritikarane har fått vatn på mølla etter tapet
gå for lut og kaldt vatn
få for lite stell og omsut
ungane gjekk for lut og kaldt vatn
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
gå i vatnet
bade
det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
falle i vatnet
padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
dumme seg ut
;
mislykkast
eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
gå over bekken etter vatn
fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved
løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde vatn
ikkje late vatn trengje gjennom
;
vere vasstett
båten heldt ikkje vatn
tole nærmare gransking
;
vere logisk eller rimeleg
undersøkje om teorien held vatn
hardt vatn
kalkhaldig vatn
helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
dempe sterke kjensler hos nokon
;
skuffe
late vatnet
tisse, urinere
leggje inn vatn
ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs
;
føre leidning for rennande vatn inn i hus
vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
mjukt vatn
kalkfattig vatn
;
blautt vatn
ope vatn
isfritt vatn
prelle av som vatn på gåsa
ikkje ha nokon verknad
kritikken prella av som vatn på gåsa
på djupt vatn
utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
snakkar om
;
ille ute
;
som inneber risiko
;
på tynn is
vi kasta han ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
sitje på vatn og brød
sitje i fengsel
skremme vatnet av nokon
gjere nokon veldig redd
filmen skremde vatnet av publikum
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
som å skvette vatn på gåsa
heilt fåfengt, bortkasta
stillaste vatnet har djupaste grunnen
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
trivast som fisken i vatnet
vere i sitt rette element
;
ha det bra
trø vatnet
røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
vere like som to dropar vatn
vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre
;
vere
identiske
tvillingane er like som to dropar vatn
Artikkelside
svovel
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
samanheng
med
latin
sulfur
;
jamfør
sulf-
Tyding og bruk
gult og brennbart ikkje-metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
16
;
kjemisk
symbol
S
Døme
svovel finst fritt i naturen nær vulkanar
Artikkelside
praseodym
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet av
gresk
pras
(
e
)
ios
‘laukgrøn’
Tyding og bruk
treverdig metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
59
;
kjemisk
symbol
Pr
Artikkelside
zirkonium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
sirkoˊnium
Opphav
etter mineralet
zirkon
Tyding og bruk
skinande og gråkvitt, metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
40
;
kjemisk
symbol
Zr
Artikkelside
yttrium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på funnstaden,
Ytterby
i Sverige
Tyding og bruk
sølvkvitt, metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
39
;
kjemisk
symbol
Y
Artikkelside
1
2
3
…
26
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
26
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100