Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

dele med fysisk makt;
kløyve, spalte;
skilje
Døme
- vassrøyret vart splitta i to
- brukt som adjektiv:
  eit splitta atom
få til å dele seg opp;
spreie (5)
Døme
- politiet splitta demonstrantane
vere årsak til splitting (2);
jamfør splittande
Døme
- vedtaket splitta partiet
- brukt som adjektiv:
  eit splitta folk
brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
Døme
- eit splitta sinn

Faste uttrykk

splitt og hersk
det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde

splitt-og-hersk-politikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikk som skaper usemje og konfliktar mellom folk for å gjere det lettare å kontrollere dei;

jamfør splitt og hersk

splitt-og-hersk-taktikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

taktikk som går ut på å splitte motstandarane sine for å sikre si eiga makt;

jamfør splitt og hersk

glohersk

adjektiv

Opphav

truleg av glo ( brukt forsterkande, og hersk eller hesk

Tyding og bruk

svært lysten;

Døme

vere glohersk etter brennevin;
eg er ikkje så glohersk på slik mat