Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2681 oppslagsord

reklame

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av réclamer ‘kalle til seg’

Tyding og bruk

  1. det å spreie kjennskap til eller tilrå ei vare, ei verksemd, ein stad eller liknande;
    Døme
    • skjult reklame;
    • politisk reklame;
    • drive reklame for eit produkt;
    • festivalen er god reklame for øya
  2. materiell eller innslag som blir nytta i reklame (1)
    Døme
    • sende reklame i radio og tv;
    • få postkassa full av reklame

rekonvalesentheim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre institusjonstype der rekonvalesentar kunne få kost og losji og eventuelt lett pleie, men utan tilbod om organisert trening og rehabilitering

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • grovt sandpapir;
    • grovt brød;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer

grjon

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grjón; same opphav som gryn

Tyding og bruk

matvarer av mjøl eller korn;
korn(avling)
Døme
  • ete grjon og suvl;
  • få, ha mykje grjon

grisebank

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • få grisebank

grunnlov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lov som fastset grunnleggjande reglar om politisk system og statsform i eit land, og som er overordna alle andre lover;
Døme
  • dette er ikkje etter Grunnlova;
  • etter borgarkrigen skal endeleg landet få eiga grunnlov

gro 2

verb

Opphav

norrønt gróa

Tyding og bruk

  1. byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll;
    Døme
    • potetene gror
  2. vekse fram, utvikle seg;
    finnast på ein stad
    Døme
    • graset gror dårleg;
    • håret har begynt å gro ut igjen;
    • det gror godt i hagen i år;
    • om vinteren gror ingenting
  3. i overført tyding: vekse fram, utvikle seg, finnast
    Døme
    • det gror godt i rørsla for tida;
    • ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
  4. om sår: lækjast, heilne, bli bra;
    fyllast med nytt kroppsvev
    Døme
    • såret har ikkje grodd enno
  5. få til å vekse;
    la vekse
    Døme
    • gjere eit forsøk på å gro bart

Faste uttrykk

  • gro att/til
    vekse til med vegetasjon;
    tetne med skit
    • lyngheia er i ferd med å gro til;
    • området gror att med skog
  • gro fast
    • bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
      • fiber frå kleda har grodd fast i såret
    • i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
      • eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet;
      • etter 50 år har dei grodd fast i bygda
  • gro ned
    vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
    • muren er i ferd med å gro ned

grisete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. skiten, urein, møkete
    Døme
    • eit grisete matbord;
    • oppvasken kan vere eit grisete arbeid
  2. om person: ureinsleg, skitsam, uordentleg
    Døme
    • ikkje ver så grisete ved bordet!
  3. usømeleg, ufin, uanstendig
    Døme
    • grisete prat;
    • få grisete meldingar
  4. som ikkje tek omsyn;
    rå, brutal
    Døme
    • ei grisete takling;
    • ho driv med grisete spel

grise

grisa

verb

Opphav

av gris (1

Tyding og bruk

  1. om purke: få ungar, føde
  2. skitne, søle, ureine
    Døme
    • grise til benken;
    • grise seg til;
    • grise med maling og tusj

glyr

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med glir; glum (2 og gløyre

Tyding og bruk

(kvast) augekast
Døme
  • få ein glyr frå nokon