Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

attributt

substantiv inkjekjønn

Uttale

atributˊt

Opphav

frå latin , opphavleg perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’; jamfør attribuere

Tyding og bruk

  1. i filosofi: eigenskap som er ein essensiell del av det som definerer eit objekt, ein person, eit konsept eller liknande;
  2. symbolsk kjennemerke
    Døme
    • hamaren er attributtet til Tor
  3. kroppsdel som kjønnsleg kjenneteikn (særleg om kvinnebryst);
    konkret (kroppsleg) kjennemerke
    Døme
    • kvinnelege attributt;
    • fysiske attributt skal ikkje vektleggjast i eit jobbintervju
  4. i språkvitskap: ord eller ordgruppe (særleg adjektiv) som står direkte knytt (som underledd) til eit overordna substantiv;
    jamfør attributiv

viktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som vektig

Tyding og bruk

  1. som har mykje å seie;
    Døme
    • det er ikkje så viktig for meg;
    • alt er ikkje like viktig;
    • her kjem ei viktig melding til alle reisande;
    • få ei viktig oppgåve;
    • nett no har eg viktigare ting å gjere;
    • kvifor er musikk så viktig for deg?
    • stille eit viktig spørsmål
    • brukt som substantiv:
      • det viktigaste er at vi held saman;
      • skilje viktig frå uviktig

essensiell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå nylatin

Tyding og bruk

av avgjerande verdi;
Døme
  • det essensielle i teorien;
  • spele ei essensiell rolle;
  • essensielle helsetenester;
  • er snø essensielt for julestemninga?

grunnleggjande, grunnleggande

adjektiv

Tyding og bruk

som utgjer grunnlaget for noko;
fundamental, elementær;
viktig, essensiell
Døme
  • eit grunnleggjande arbeid;
  • dei grunnleggjande faktorane i saka;
  • dei grunnleggjande spørsmåla i dag;
  • ein grunnleggjande skilnad;
  • spørsmålet er av grunnleggjande verdi

grunneigenskap

substantiv hankjønn

Opphav

av grunn (1

Tyding og bruk

eigenskap som er ein essensiell del av det som definerer eit objekt, ein person, eit konsept eller liknande;
grunnleggjande eigenskap