Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
828 treff
Nynorskordboka
828
oppslagsord
gjetsle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gæzla
;
av
gjete
(
1
I)
Tyding og bruk
det å
gjete
(
1
I
, 1)
Døme
ta på seg gjetsla
fe som blir gjett i lag
mark for beitande dyr
Døme
fare ut i gjetsla
Artikkelside
skal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skjel
Tyding og bruk
hornaktig hylster kring kroppen hos virvellause dyr eller egg
Døme
store, svarte skjel med tjukt skal
;
dei fann skal frå små sjødyr
som etterledd i ord som
eggeskal
hummarskal
ytste laget på frukt, frø eller grønsak
Døme
agner og skal
;
ha rive skal av ein appelsin i røra
som etterledd i ord som
appelsinskal
bananskal
frøskal
nøtteskal
potetskal
hylster
(1)
,
lag
(1)
Døme
eit skal av betong
flak av noko hardt
Døme
slå eit skal av tanna
i
overført tyding
: stengsel som vernar mot omverda
Døme
han gjekk inn i skalet sitt
i
overført tyding
: noko tomt og innhaldslaust
Døme
utan kultur er byen eit tomt skal
i
fysikk
:
elektronskal
Artikkelside
sjuk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjúkr
Tyding og bruk
som lid av noko
;
dårleg
(1)
,
klein
(1)
;
motsett
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
bli alvorleg sjuk
;
leggje seg sjuk
;
liggje sjuk
;
den sjuke guten
;
sjuke dyr
;
ei sjuk plante
brukt som substantiv:
den sjuke er innlagd på sjukehus
;
ho tek seg av dei sjuke
forpint
,
besett
(1)
Døme
vere sjuk av heimlengt
;
han er sjuk etter å kome ut på fjorden
abnorm
,
vanvitig
(2)
Døme
eit sjukt samfunn
;
det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
brukt som forsterkande
adverb
: umåteleg, kolossal, overlag
Døme
sjukt bra stemning
Artikkelside
utyd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje tyd
;
uvenleg
,
ublid
,
morsk
Døme
utyde folk, dyr
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
tjore
tjora
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tjóðra
Tyding og bruk
binde dyr med
tjor
Døme
vere tjora
binde fast
;
forankre
(2)
,
feste
(
2
II
, 1)
Døme
tjore noko fast
;
tjore båthuset til knausen
Artikkelside
hamne
2
II
hamna
verb
Vis bøying
Opphav
av
hamn
(
2
II)
Tyding og bruk
beite
(
4
IV)
Døme
kyrne hamnar i utmarka
ha (dyr) på beite, la beite
Døme
dei hamnar
buskapen
i kvea
Artikkelside
beiteområde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
beite
(
3
III)
Tyding og bruk
område der dyr går og
beiter
(
4
IV)
Artikkelside
beite
4
IV
beita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
beita
‘få til å bite’
Tyding og bruk
om dyr: ete gras
eller
anna grøde på rot
Døme
rein som beiter i fjellet
la husdyr
beite
(
4
IV
, 1)
Døme
beite kyrne heime
nytte til
beite
(
3
III
, 2)
Døme
beite enga
samle
beit
(
1
I)
få fisk til å
bite
(3)
få noko kvast til å
bite
(4)
spenne (hest) føre slede, vogn
eller liknande
Døme
beite hesten for
;
beite ifrå
baute
,
loffe
(
2
II)
Artikkelside
beite
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
beiti
Tyding og bruk
det å
beite
(
4
IV
, 1)
Døme
godt beite
grasmark der dyr et grøde på rot
Døme
dyrka beite
;
gjødsle beitet
;
dyra går på beite
i
overført tyding
: område ein kan få noko ut av
;
beitemark
(
1
I
, 2)
Døme
Sogn og Fjordane har vore eit godt beite for målsaka
økt
(2)
;
stund
(1)
,
ri
(
1
I
, 2)
forspann
av to hestar
i
overført tyding
:
gruppe
, lag
Døme
feltet var eit fint beite av toppløparar
;
forlaget har eit sterkt beite av omsette forfattarar
Faste uttrykk
skifte beite
gå over i anna verksemd
;
ta til med noko nytt
Artikkelside
1
2
3
…
83
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
83
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100