Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

kammerduo

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

duett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk due; av latin duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. komposisjon for to stemmer (1 eller instrument
    Døme
    • publikum får høyre fleire kjende duettar
  2. song komponert eller sunge av to
    Døme
    • syngje duett
Artikkelside

duopol

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin duo ‘to', etter mønster av monopol

Tyding og bruk

marknadssituasjon med to dominerande produsentar eller seljarar;
Døme
  • marknaden er dominert av eit duopol
Artikkelside

duatlon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin duo ‘to’ og gresk athlon ‘kappestrid’

Tyding og bruk

konkurranseform med to øvingar som blir gjennomførte utan pause mellom;
jamfør triatlon (1)
Døme
  • 15 km duatlon for kvinner
Artikkelside

duo

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; frå latin ‘to’

Tyding og bruk

  1. musikkstykke komponert for eller utført av to musikarar;
    Døme
    • han spelar duo med ein trommeslagar
  2. gruppe av to songarar eller musikarar
    Døme
    • publikum elskar denne duoen
  3. to personar som opererer saman;
    Døme
    • duoen i midtforsvaret
Artikkelside

dubiøs

adjektiv

Opphav

av latin dubiosus, dubius ‘tvilande’; samanheng med duo

Tyding og bruk

Døme
  • vere i ei dubiøs gråsone
Artikkelside

dualis

substantiv hankjønn

Uttale

duaˋlis; duaˊlis

Opphav

av latin duo ‘to’

Tyding og bruk

i somme språk: grammatisk form som viser at det er tale om to;
Døme
  • norrønt har dualis
Artikkelside

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    bli påteken, overfallen frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader
Artikkelside