Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

østers

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk östers, fleirtal av öster, jamfør norrønt óstra f; gjennom latin ostrea eller ostreum frå gresk ostreon

Tyding og bruk

  1. musling(familie);
    Ostreidae
  2. (art) musling som er etande og smakar godt;
    Ostrea edulis
    Døme
    • stum som ein østersheilt tagal

stum

adjektiv

Opphav

lågtysk; samanheng med stamme (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan eller vil snakke
    Døme
    • vere fødd stum;
    • stum som ein østersheilt tagal, uvillig til å snakke
  2. utan ord
    Døme
    • det låg ei stum bøn i auga hennar;
    • stum sorg
  3. som ikkje blir uttalt
    Døme
    • t er stum i pronomenet «det»