Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

øsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å øse (opp);
egging
oppøst huglag;
vreide, villskap
Døme
- kome i øsing

oppøst

adjektiv

Opphav

av opp og øse (

Tyding og bruk

som er komen i øsing;

harm, vreid

Døme

vere sint og oppøst

gir 1

substantiv hankjønn

Uttale

jiˊr

Opphav

samanheng med gjerne ( og gjerrig

Tyding og bruk

sterk lyst, trå, hækne, ihuge, brennhug;

Døme

æregir;
få, ha slik gir i seg;
setje gir i ein;
vere i gir etter noko

øsnad

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øse (

Tyding og bruk

øsing (1), opphissing;

øs 1

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

egse (, øsing, opphissing

Døme

det var slik øs i smaleflokken

as

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ase ( og ase (

Tyding og bruk

gjæring, esing (1;
øsing
uro, ståk
jag, mas, kav (2
Døme
- as og mas