Avansert søk

Nynorskordboka 10 oppslagsord

ørken

substantiv hankjønn

Opphav

dansk, bokmål ørken; av aud

Tyding og bruk

større område, særleg slette- eller høgland, som på grunn av lite eller inkje nedbør har særs avgrensa vegetasjon og dyreliv og er uskikka til bustad for menneske;
øydemark, sandhei
Døme
- golde, ugjestmilde ørkenar
- - isørken
  - sandørken
  - steinørken
i overført tyding: tom, innhaldslaus del av tilværet
Døme
- ein ørken av vankunne;
- kjenslelivet hans var ein ørken

oase

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gresk frå egyptisk

Tyding og bruk

vassrik og grøderik stad i ein ørken
stad der ein kan styrkje og kvile seg
Døme
- finne seg ein oase i sommarvarmen
stad med særleg gode tilhøve;
eldorado, paradis (3)
Døme
- ein oase for finansfolk

sandhei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tørr, sanddekt hei;

ørken

ørkenvandring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eigenleg: vandring, ferd gjennom ein ørken;

særleg i overført tyding: vandring gjennom noko einsformig, langvarig, utan avbrot eller oppmuntring;

keisamt arbeid eller prosess

Døme

opposisjonen tapte valet og måtte ut på ei ny ørkenvandring

ørkenspreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at ein alt eksisterande ørken utvidar seg

ørkendanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at svært tørre område tørkar heilt ut og går over til ørken

xerofytt

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -fytt

Tyding og bruk

plante som lever på særleg tørr stad, til dømes i ørken

steinørken

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ørken, øydemark med mykje stein;

i overført tyding: byområde med mest berre asfalt, stein og betong utan tre og grøntanlegg

Døme

sentrum av byen var ein steinørken

sandørken

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ørken, øydemark med sandgrunn

forørkning

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk desertification; av for- ( og ørken

Tyding og bruk

det at eit område tørkar ut og blir til ørken (1);

Døme

landet er ramma av forørkning og vassmangel