Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

åsete

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt áseta

Tyding og bruk

(det å eige og bu på) gard eller jordeigedom der åsetesrett gjeld

Døme

eldste son eller dotter hadde rett til åsetet

åsetesrett

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

rett for nærmaste etterkomar til å ta over jordeigedom som arvelataren lèt etter seg, mot å løyse ut dei andre arvingane

åbu

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ábúð ‘det å bu (på ein gard), åsete’

Tyding og bruk

(plikt til) vedlikehald av ein leigd eigedom;

jamfør åbot