Nynorskordboka
åsete
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit åsete | åsetet | åsete | åseta |
Opphav
jamfør norrønt ásetaTyding og bruk
(det å eige og bu på) gard eller jordeigedom der åsetesrett gjeld
Døme
- eldste son eller dotter hadde rett til åsetet