Avansert søk

48 treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr

Tyding og bruk

  1. kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom;
    jamfør vassåre
  6. gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. hol ribbe i insektveng

åre 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt árinn; same opphav som dansk og bokmål arne

Tyding og bruk

om eldre forhold: open eldstad utan pipe midt på golvet i ljorestove eller røykstove

årestove, årestue

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: einhøgda stove (1) med åre (3 og ljore i taket;

årestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ein av fleire steinar som rammar inn ei åre (3

årestad

substantiv hankjønn

Opphav

av åre (3

Tyding og bruk

  1. i overført tyding: stad der noko blir til;
    Døme
    • jazzklubben er ein musikalsk årestad

åreeld

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: eld på åre (3
Døme
  • åreelden hadde slokna

eldstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tillaga stad, rom eller liknande til å gjere opp varme i, til dømes åre (3, grue (1, peis (1, omn
Døme
  • opne eldstader

kar 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ker, i tydinga ‘røyr, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Tyding og bruk

  1. behaldar, kjerald
    Døme
    • karet fyltest langsamt med vatn
  2. fundament til bru
    Døme
    • på karet var det lagt ei gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. røyr, åre i kroppen eller i planter
    Døme
    • sprukne kar i kornblada

Faste uttrykk

  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper

vrikkehol, vrikkehòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lita utsparing (2) i akterspegel (1) på båt til åre, for å ta seg fram i trongt farvatn;
jamfør vrikke (3)
Døme
  • leggje åra i vrikkeholet