Avansert søk

62 treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

åker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt akr, ákr; samanheng med agrar (1 og agronom

Tyding og bruk

  1. jordstykke der det blir dyrka korn, rotvekstar, oljevekstar eller liknande
    Døme
    • køyre hevd på åkrane;
    • plukke potetene som ligg att på åkeren;
    • dei arbeidde ute på åkrane
  2. grøde som veks på ein åker (1)
    Døme
    • åkeren står fint

sæde 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sæði; av såd

Tyding og bruk

  1. frø som ein skal så eller har sådd;
    Døme
    • sædet er kome i jorda
  2. grøde (2, 1) av korn på åker

turnipsåker

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

åker med turnips

pløye

pløya

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Tyding og bruk

  1. vende det øvste jordlaget med plog (1)
    Døme
    • pløye eit jordstykke
    • brukt som adjektiv:
      • pløgd mark
  2. bane veg, som med ein plog
    Døme
    • han pløgde seg gjennom folkemengda
  3. i overført tyding: føre, bringe
    Døme
    • avkastinga vart pløgd inn att i nye investeringar

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • dei måtte pløye ned avlingane sine
    • meie ned
      • gjerdet vart pløgd ned av bussen
  • pløye opp
    • pløye (udyrka) mark (for å gjere ho klar til dyrking)
      • pløye opp ein åker
    • øydeleggje ved å grave eller brøyte seg veg
      • snøskuterane pløyer opp skiløypene
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • han pløgde opp ein armring frå vikingtida

plog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plógr

Tyding og bruk

  1. reiskap til å pløye åker med
    Døme
    • pløye jorda med plog
  2. reiskap til å brøyte og rydde veg med;
    jamfør snøplog
    Døme
    • brøyte vegen med plog
  3. formasjon eller stilling som liknar ein plog (2);
    jamfør ploge (2)
    Døme
    • grågjæsene flyg i plog;
    • skiløparen køyrer plog ned bakkane

Faste uttrykk

  • leggje under plogen
    pløye opp;
    dyrke opp

harve 1, horve 1

harva, horva

verb

Tyding og bruk

arbeide åker ved å køyre over han med harv (1
Døme
  • harve åkeren

Faste uttrykk

  • harve over
    • køyre over med harv
      • det tok ein time å harve over jordet
    • skjelle ut
      • han harva over dei andre i debatten
    • i idrett: sigre over
      • laget vart havra over
    • gjere noko fort og overflatisk
      • han harva over alt han fekk tak i av bøker
    • ha samlege
      • han vart heit og viril og ville harve over sambuaren

årvand

adjektiv

Opphav

av år (3 og vand (2

Tyding og bruk

om jord og veksestad: som gjev ujamn, usikker avling frå år til år;
motsett årsikker
Døme
  • ein årvand åker

åkerrull

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reiskap til å rulle (2, 3) åker med;

åkerrein, åkerreine

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kant av enga kring ein åker;
    jamfør rein (1, 1)
  2. jordrygg som lagar seg ved nedre kanten av ein bratt åker;
    jamfør rein (1, 2)

åkerlapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten åker;