Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
81 treff
Nynorskordboka
81
oppslagsord
ressurssterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ressurs
Tyding og bruk
som har god økonomi
Døme
ressurssterke bedrifter
som har gode evner
Døme
ressurssterke menneske
Artikkelside
verdsøkonomi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
økonomien i verda sett som ein heilskap
;
internasjonal økonomi
Artikkelside
sjølvbergingsøkonomi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
økonomi basert på eigenproduksjon av varer og internt varebyte
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
økonomi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
,
frå
gresk
‘hushald’
;
av
øko-
(
1
I)
og
-nomi
Tyding og bruk
økonomisk tilstand i stat, kommune, bedrift eller hushaldning
;
finansiell stilling
Døme
ha god økonomi
;
økonomien i kommunen var særs dårleg
vitskap som handlar om studiet av finansielle
eller
økonomiske forhold i forretningslivet, i det offentlege livet eller liknande
;
jamfør
bedriftsøkonomi
og
sosialøkonomi
økonomisk system
eller
måte som produksjon og omsetnad går føre seg på
brukt som etterledd i ord som
bioøkonomi
marknadsøkonomi
planøkonomi
Faste uttrykk
lineær økonomi
økonomisk system som inneber at produkt blir brukt ei kort tid og så kasta
sirkulær økonomi
økonomisk system som inneber at materiale og produkt blir gjenbrukt
Artikkelside
trong
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrǫngr
;
samanheng
med
trenge
(
1
I)
Tyding og bruk
som har (for) liten plass
;
smal
(
2
II
, 1)
,
knapp
(
2
II
, 1)
Døme
ein trong dal
;
tronge klede
;
bu i eit trongt husvære
;
det er trongt om plassen
brukt som adverb:
bu trongt
;
sitje trongt
(sterkt) avgrensa
;
lite romsleg
;
snever
Døme
setje tronge grenser for noko
;
ein trong definisjon
;
i trongare meining
;
ha ein trong økonomi
;
det vart for tronge forhold for han
økonomisk vanskeleg
;
fattigsleg
(1)
Døme
tronge kår
;
ha det trongt
brukt som adverb:
dei sit trongt i det
Faste uttrykk
trong fødsel
problem med å kome i gang
tiltaket har hatt ein trong fødsel
Artikkelside
svak
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
swak
Tyding og bruk
som har liten styrke
;
veik
(
2
II
, 1)
,
kraftlaus
(1)
Døme
ha svake musklar
;
han er svakare enn andre barn
;
ein svak vind
;
motoren var for svak
som toler lite
;
sjukleg, skrøpeleg
Døme
ha svake nervar
;
ho er framleis svak etter operasjonen
som har liten innverknad eller kraft
Døme
ei svak gruppe
;
svak motstand
brukt som substantiv:
dei svake i samfunnet
brukt som adverb:
sjå behova til dei svakast stilte
som har liten makt eller autoritet
Døme
ei svak regjering
;
få kritikk for svak leiing
som ein nesten ikkje legg merke til
Døme
ei svak lukt
;
ein svak nedgang i talet på selde bustader
;
veksten var svakare enn venta
brukt som adverb:
eit svakt opplyst rom
;
ho klemde handa hans svakt
lite fast
;
ettergjevande
Døme
vere svak i trua
lite solid
;
usikker
Døme
ha svak økonomi
lite vellukka
;
dårleg
Døme
ein svak prestasjon
;
svake resultat
;
laget har hatt ein svak start på sesongen
;
dette er den svakaste boka hennar
;
regelverket er for svakt
brukt som adverb:
den norske krona står svakt
i
språkvitskap
: med regelviss bøying
;
linn
(3)
;
til skilnad frå
sterk
(11)
Faste uttrykk
det svake kjønn
utdatert nemning for kvinner
svak bøying
bøying med tillagd ending i preteritum
;
linn bøying
;
til skilnad frå
sterk bøying
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten
;
undersøkinga har svake sider
svake substantiv
substantiv som endar på trykklett vokal
;
linne substantiv
;
til skilnad frå
sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsending i preteritum
;
linne verb
;
til skilnad frå
sterke verb
vere svak for
gjerne ville ha
;
ikkje kunne motstå
ho er svak for det søte
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
Tyding og bruk
som har god helse
;
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
vere sunn og frisk
;
sjå sterk og sunn ut
god for helsa
;
helsesam
Døme
sunn og nærande kost
;
mosjon er sunt
som syner omtanke
;
fornuftig, praktisk
Døme
sunn skepsis
bra, positiv
Døme
sunn ungdom
;
slikt er ikkje sunn lesnad for barn
god, solid
Døme
verksemda har ein sunn økonomi
Faste uttrykk
ei sunn sjel i ein sunn lekam
god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande
;
folkevit
bruke sunn fornuft for å avgjere saka
;
vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside
suge
2
II
suga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
súga
;
samanheng
med
supe
(
2
II)
Tyding og bruk
dra inn gjennom munnen
eller
nasen
Døme
suge på pipa
;
suge inn lukta av vår
;
mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
slikke, smatte
Døme
suge på eit drops
dra til seg
Døme
pumpa syg ikkje som ho skal
;
sagflis syg opp fukt
;
støvsugaren saug godt
;
suge til seg kunnskap
verkje
(1)
,
rive
(
3
III
, 4)
Døme
kjenne svolten suge i seg
vere lite tilfredsstillande
;
vekkje ubehag
Døme
å gå på skule syg
Faste uttrykk
ikkje suge av eige bryst
ikkje finne på av seg sjølv
suge på karamellen
nyte suksessen
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
suge på labben
ha trong økonomi
;
måtte spare
suge ut
gjere fattig
;
arme ut
suge ut folket
Artikkelside
slank
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
tysk
;
same opphav som
slakk
(
2
II)
Tyding og bruk
som har ein kropp utan overflødig feitt, men som ikkje er mager
;
tynn
(1)
;
til skilnad frå
feit
(2)
og
tjukk
(1)
Døme
ha ein slank figur
;
ein slank og smidig kropp
;
slanke legger
som har lang og smal form
Døme
høge, slanke kyrkjespir
;
ein slank furulegg
om smak: som ikkje er kraftig og rikt samansett, som ikkje er
fyldig
(4)
Døme
ein slank og syrleg kvitvin
Faste uttrykk
slank lommebok
(det å ha) lite pengar
eit godt val for ei slank lommebok
;
dårlegare økonomi og slankare lommebøker
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100