Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 148 oppslagsord

urskog

substantiv hankjønn

Opphav

av ur- (1)

Tyding og bruk

  1. vill og urørt skog
    Døme
    • urskogane i Brasil
  2. stor og uordna mengd
    Døme
    • ein urskog av variantar, opplysningar

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr

Tyding og bruk

  1. om folk: som har nokså låg alder;
    særleg: som er mellom barn og fullvaksen, eller som er i nokså tidleg vaksen alder
    Døme
    • ung gut, jente, mann, kvinne, frue;
    • ung og urøynd;
    • ung og sprek;
    • vere ung av år;
    • dei ungeungdomen;
    • både unge og gamle (eller både ung og gammal)folk i alle aldrar;
    • den unge generasjonen
    • om tid eller tilhøve: som gjeld folk i nokså låg alder
      • slå igjennom i ung alder;
      • i (mine) unge år, dagar;
      • ha røynt mykje i sitt unge liv;
      • eit ungt miljø;
      • her trengst det unge krefter, ungt blod
  2. om folk: som har låg alder i høve til nokon annan eller til ei viss norm
    Døme
    • vere for ung til å gå i barnehagen;
    • for ung til å gå av med pensjon;
    • vere i yngste laget til å gifte seg;
    • ein ung førsteklassing;
    • unge besteforeldre;
    • det unge folket i husetungfolket;
    • dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset;
    • unge LarsenLarsen junior;
    • firma C. Dahl d.y.
    • i komparativ og superlativ brukt i jamføring:
      • ho er (to år) yngre enn eg;
      • ho er yngst av syskena;
      • (den) yngste sonen
    • komparativ brukt absolutt: nokså ung
      • ei yngre dame
  3. Døme
    • halde seg ung og slank;
    • vere ung av sinn
  4. nokså ny (i ei verksemd)
    Døme
    • han er yngst i firmaetsist tilsett
  5. om vokster, ting, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
    Døme
    • ungt gras;
    • ung skog;
    • ein ung stat;
    • ein ung vitskap;
    • eit ungt skriftspråk;
    • natta er ungdet er tidleg enno
    • i jamføring i komparativ og superlativ:
      • eldre og yngre steinalder;
      • den yngste staten i unionen

Faste uttrykk

  • den yngre
    junior av to med same namn; forkorta d.y.

underskog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. småskog og kjerr som veks mellom større tre i ein skog
  2. stor mengd av små einingar
    Døme
    • det finst ein underskog av småbedrifter

ugjennomtrengeleg, ugjennomtrengjeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er til å trengje igjennom
Døme
  • ein ugjennomtrengeleg skog, mur;
  • kleda er ugjennomtrengelege for vatn

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn, lite tverrmål;
    ikkje eller lite tjukk;
    Døme
    • tynn is;
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • tynn stong, tråd;
    • ein lang og tynn kar;
    • tynn og bleik
  2. Døme
    • med tynn røyst;
    • be så tyntinnstendig
  3. spreidd, grisen, lite tett
    Døme
    • tynn skog;
    • kornet står tynt;
    • tynt hår, skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • landet er tynt folka;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
  4. om væske: som renn lett;
    som er mykje utblanda, utvatna
    Døme
    • tynne (mots feite) oljar;
    • tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • tynn kaffi, saft;
    • tynn pjolterlite alkoholhaldig
    • om gass eller liknande: lite konsentrert;
      lett
      • tynn røyk;
      • tynn fjelluft
    • med lite næring
      • tynn kost
  5. uvektig, innhaldslaus;
    svak, sped, utan tyngd
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • ha tynn hud
    vere tynnhuda (1 el. 2)

tømmerskog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skog som kan gje tømmer

tynning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tynne (ut)
Døme
  • tynning av kål, skog

tynnfengd

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • tynnfengd skog

tynne 2

tynna

verb

Opphav

norrønt þynna; av tynn

Tyding og bruk

gjere tynn(are), såleis
  1. gjere (væske, gass) mindre konsentrert;
    fortynne, spe (ut)
    Døme
    • tynne ut safta med vatn
  2. hamre ut (eller slipe) eggen på
    Døme
    • tynne (ut) ein ljå, ei øks
  3. gjere (meir) grisen, mindre tett
    Døme
    • tynne (ut) kål(planter), nepe, skog;
    • tynne i åkeren, skogenjamfør tynnast (2)

tveit 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þveit i stadnamn, jamfør tveit (2; truleg eigenleg ‘avskore stykke’

Tyding og bruk

  1. innhogg, skar (til dømes i tre som blir hogge med øks)
  2. grop, renne, fòr (til dømes i jorda)
  3. grasvaksen flekk mellom skog eller berg;
    slåtteland i skogen;
    eng i utmarka (no særleg brukt som eller i stadnamn)