Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 78 oppslagsord

røykhatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hette (med skjerma opning) øvst på skorstein (som ofte kan svinge med vinden, og som skal motverke nedslag av røyk i pipa);

røykbombe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bombe fylt med sprengstoff som utviklar røyk

forrykande

adjektiv

Opphav

av ryke; frå forelda forryke ‘forsvinne som ein røyk’

Tyding og bruk

med stor kraft, fart eller med mykje energi;
Døme
  • forrykande storm;
  • løpe i eit forrykande tempo;
  • ein forrykande fest;
  • eit forrykande show
  • brukt forsterkande som adverb
    • bli forrykande arg;
    • innleie sesongen forrykande bra;
    • køyre forrykande fort

fintmerkande

adjektiv

Tyding og bruk

som reagerer på svært små påverknader;
Døme
  • detektoren er fintmerkande for røyk

damp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. mengd av ørsmå væskedropar i luft som ser skyliknande ut;
    Døme
    • det kom røyk og damp frå kjelen;
    • det dogga på ruta av all dampen
  2. vatn oppheta til gassform, brukt som energikjelde
    Døme
    • skipet er drive på damp;
    • kraftverket treng stabil tilførsel av damp
  3. gassform av stoff som ved normal temperatur er fast eller flytande
    Døme
    • radioaktiv damp;
    • giftige dampar
  4. dampbåt (i rutefart)
    Døme
    • der kjem dampen;
    • stige om bord på dampen

Faste uttrykk

  • for full damp
    for fullt;
    av alle krefter, for full fart
    • toget køyrer for full damp mot hovudstaden;
    • skipet gjekk for full damp ut fjorden;
    • jobbe for full damp
  • få opp dampen
    setje opp farten;
    auke innsatsen eller forbetre prestasjonane
    • toget fekk opp dampen etter nokre kilometer;
    • hesten fekk opp dampen midtvegs i løpet;
    • laget har for alvor fått opp dampen
  • halde dampen oppe
    i overført tyding: halde innsatsen, krafta eller prestasjonane ved like
    • restauranten må halde dampen oppe i romjula;
    • laga heldt dampen oppe gjennom heile sesongen

blås

substantiv hankjønn

Opphav

av blåse (2

Tyding og bruk

drag av sigarett, pipe eller liknande;
Døme
  • gå ut for å ta seg ein blås;
  • ein blås med marihuana

atrium

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin truleg eigenleg ‘rom’ av ater ‘svart, sverta av røyk’

Tyding og bruk

  1. sentralt rom eller hall i romerske hus
  2. avskjerma uterom

atmosfære

substantiv hankjønn

Uttale

atmosfæˋre

Opphav

av gresk atmos ‘damp, røyk’ og sphaira; jamfør sfære

Tyding og bruk

  1. lag av luft eller gass kring ein himmellekam, særleg kring jorda
    Døme
    • meteoren brann opp i atmosfæren
  2. i overført tyding: stemning (2, dåm;
    luft i eit avgrensa område
    Døme
    • forhandlingane gjekk føre seg i ein god atmosfære;
    • atmosfæren i rommet var tung og røykfylt
  3. eining for trykk (som svarer til normaltrykket for lufta ved havflata)