Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 288 oppslagsord

leiskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere lei;

-leies

adverb

Opphav

norrønt -leiðis, genitiv av norrønt leiði; samanheng med lei (1

Tyding og bruk

(på) den og den leia, vegen eller kanten som førsteleddet nemner;
jamfør -leis;
i ord som beinleies og sjøleies

leie 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leiða; av lei (3

Tyding og bruk

  1. lei ting eller person;
    Døme
    • han er ei stor leie

Faste uttrykk

  • ete seg i leia
    bli lei av mat ein får mykje av

leide

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘reisefølgje, eskorte’; samanheng med lei (1

Tyding og bruk

(skriftleg) lovnad som ein makthavar gjev til ein person om at han kan ferdast fritt innanfor maktområdet hans
Døme
  • få fritt leide;
  • gje fritt leide

leidang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leiðangr; av lei (1

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: sjøvernskipnad der kystdistrikta plikta å skaffe skip, mannskap og proviant
  2. om norrøne forhold: naturalyting til leidang (1)
  3. om norrøne forhold: hærferd til sjøs;
  4. om norrøne forhold: (eigedoms)skatt

leiing 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lei person;

bere av leia med

Tyding og bruk

gå gale, for vidt for nokon;
Sjå: lei

langt av lei

Tyding og bruk

langt borte frå ein stad;
avsides;
Sjå: lei
Døme
  • dei budde langt av lei

ete seg i leia

Tyding og bruk

bli lei av mat ein får mykje av;
Sjå: leie

ytre leia

Tyding og bruk

Døme
  • fare ytre leia