Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 95 oppslagsord

solipsisme

substantiv hankjønn

Opphav

latin nylaging av solus ‘aleine’ og ipse ‘sjølv’

Tyding og bruk

filosofisk retning som hevdar at berre eg-et eksisterer, og at alt anna er førestillingar i eg-et
Artikkelside

snacks, snaks

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk fleirtal; sjå snackbar

Tyding og bruk

godbit som ein et utanom måltida;
Døme
  • snacks kan vere peanøtter, saltstenger, pølser o a;
  • kjøpe inn litt snacks
Artikkelside

smekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av smekke (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å slå, smekke med
    Døme
    • flugesmekke
  2. klut som småbarn har på bringa når dei et, og som skal spare kleda for søl
    Døme
    • bruke tutekopp og smekke
  3. klaff, overstykke på forkle eller overall
Artikkelside

smatte

smatta

verb

Opphav

lydord; samanheng med smatre

Tyding og bruk

lage ein smellande lyd med munnen
Døme
  • smatte når ein et;
  • smatte på hesten – få hesten til å gå (snøggare) med smatt

Faste uttrykk

  • smatte på
    suge på (drops, pipa) med smekkande lydar
Artikkelside

skræ 2

verb

Opphav

lågtysk schraden eigenleg ‘skjere smått’

Tyding og bruk

  1. skjere, klippe på skrå;
  2. øyde bort, spille med klipping eller tilskjering eller med vraking
    Døme
    • sauen et det hesten skrær
  3. velje det beste, vrake
    Døme
    • eg skrær ingenting
Artikkelside

skrubbe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  2. flyndre med beinknutar i huda, vassflyndre;
    Platichthys flesus
  3. hodyr som et mykje utan å leggje på seg
Artikkelside

skalkefest

substantiv hankjønn

Opphav

av skalk (2

Tyding og bruk

uformell samkome der ein et restane av maten etter ein større fest
Artikkelside

skafferi

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå -eri

Tyding og bruk

rom (3, 2) om bord på fartøy der offiserane et
Artikkelside

skaffebord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bord (2, 1) som mannskapet et ved
Artikkelside

sig

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sig; av sige

Tyding og bruk

  1. det å sige (gli, skri, strøyme seint)
    Døme
    • vere, kome i sig(et) – i fart, i gang
  2. vatn eller liknande som sig (inn, ut);
    stad der noko sig eller har sige (inn, ut)
    Døme
    • bekkesig;
    • vassig
  3. lite søkk;
    lita lægd
Artikkelside
Side 8 av 10