Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 133 oppslagsord

imperfektiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

om verbalform (særleg i slaviske språk): som uttrykkjer ei ufullført handling;
Døme
  • imperfektive verb

inkoativ 3

adjektiv

Opphav

frå latin , av inchoare ‘ta til’

Tyding og bruk

om verb: som uttrykkjer ei byrjande handling eller ein overgang til ein annan tilstand
Døme
  • inkoative verb som ‘gulne’, ‘mørkne’, ‘sovne’, ‘vakne’

inkoativ 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

modale hjelpeverb

Tyding og bruk

verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus;

refleksivt verb

Tyding og bruk

verb med eit refleksivt pronomen el. eit personleg pronomen med refleksiv funksjon som objektsform, til dømes i uttrykka «ho gifte seg», «dei skunda seg», «vi samlar oss», «du undrar deg»;
Sjå: refleksiv

sterke verb

Tyding og bruk

i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
Sjå: sterk

spisse øyra

Tyding og bruk

(òg med andre verb) høyre godt etter;
Sjå: øyre

upersonleg verb

Tyding og bruk

verb som står i upersonleg uttrykk;

usjølvstendig verb

Tyding og bruk

verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (nemleg verba vere, verte, bli, heite, kallast, synast, tykkjast);

sterk bøying

Tyding og bruk

i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga; jamfør linn (3) og svak (2);
Sjå: sterk