Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 604 oppslagsord

ordliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

alfabetisk ordna utval av orda i eit språk, oftast med opplysning om rettskriving og bøying;
til skilnad frå ordbok

ordtilfang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengd ord som finst i eit språk, ein dialekt, eit fagspråk eller som ein person bruker eller skjønar;

Faste uttrykk

  • aktivt ordtilfang
    orda ein bruker
  • passivt ordtilfang
    ord ein skjønar, men ikkje bruker

ordforråd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengd ord som finst i eit språk, ein dialekt, eit fagspråk eller som ein person bruker eller skjønar;

Faste uttrykk

  • aktivt ordforråd
    orda ein bruker
    • ha eit større passivt enn aktivt ordforråd;
    • utvide det aktive ordforrådet sitt
  • passivt ordforråd
    ord ein skjønar, men ikkje bruker

ordbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(alfabetisk ordna) samling av ord frå eitt eller fleire språk med tydingsforklaring på same språket eller eit anna språk, dessutan ofte opplysningar om uttale, bøying, ordhistorie og bruksmåtar;
til skilnad frå ordliste
Døme
  • teknisk ordbok;
  • norsk-engelsk ordbok;
  • slå opp i ordboka;
  • bruke ei ordbok på nett

romani

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

romˊmani; romaˊni

Opphav

frå romanes; jamfør rom (2

Tyding og bruk

språk hovudsakleg brukt av det skandinaviske romanifolket, og som har trekk frå skandinaviske språk i tillegg til ein kjerne av indoariske ord;
til skilnad frå romanes
Døme
  • snakke norsk romani

moderspråk

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Muttersprache

Tyding og bruk

språk som andre språk har utvikla seg frå
Døme
  • latin er moderspråket til dei romanske språka

moderne språk

Tyding og bruk

levande språk;
Sjå: moderne

maskinorientert

adjektiv

Tyding og bruk

som er retta mot maskinar
Døme
  • eit maskinorientert samfunn

Faste uttrykk

tigrinja

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

semittisk (2 språk hovudsakleg brukt i det nordlege Etiopia og i Eritrea

semitt

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, av Sem, namnet på den sonen til Noah som dei semittiske folka ættar frå ifølgje Bibelen

Tyding og bruk

person som høyrer til den semittiske språk- og folkegruppa
Døme
  • dei som snakkar arabisk og hebraisk, blir rekna med mellom semittane