Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 110 oppslagsord

havari

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk avarie, av italiensk avaria; truleg opphavleg arabisk awarija ‘skadde varer’, av awar ‘skade’

Tyding og bruk

  1. skade på sjø- eller luftfartøy eller lasta deira;
    Døme
    • skuta leid totalt havari
  2. større skade på køyretøy, maskin og liknande
    Døme
    • motoren fekk havari, og bilen hamna i grøfta
  3. i overført tyding: samanbrot;
    Døme
    • eit politisk havari;
    • selskapet hadde totalt økonomisk havari

gårete

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • gårete sjø;
  • vere gårete i andletet av gråt

grusbotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

botn med naturleg grus (1 i elv eller sjø

vassyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

yte, overflate på vatn eller sjø
Døme
  • vinden krusar vassyta;
  • fisken vaker i vassyta

vassvette

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vette som held til i vatn (elv, sjø, hav)

vassrett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (2, 1) til bruk av vatn, elv, sjø og liknande på framand grunn
Døme
  • gard med vassrett

vassnymfe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i mytologi: nymfe som bur i hav, sjø, elv eller liknande;
    jamfør najade
  2. augestikkar av gruppa Zygoptera

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska; kanskje samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. reinse med vatn (og såpe) eller anna væske;
    gjere rein;
    Døme
    • vaske klede;
    • vaske hendene;
    • vaske seg (i andletet);
    • vaskemiddelet som vaskar kvitast;
    • vaske av ein flekk;
    • vaske (over) golvet;
    • vaske hus, vaske ned (huset) el. vaske rundthalde storreingjering
    • i uttrykk
  2. vinne metall or lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Døme
    • vaske (ut) gull frå elvesanden
  3. skylje, strøyme, fosse (over)
    Døme
    • sjøane vaska over båten;
    • det vaska fælt på turendet var grov sjø;
    • bølgjene vaska oppover stranda

Faste uttrykk

  • gut som har vaska seg
    noko til kar

utfjæra, utfjøra

adjektiv

Tyding og bruk

om sjø: fjæra heilt ned

utfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

tyding 3 frå tysk

Tyding og bruk

  1. rask rørsle ut frå ein sjølv mot noko
    Døme
    • fektaren gjorde små utfall
  2. skarp kritikk
    Døme
    • kome med (harde) utfall mot planen, mot dei styrande
  3. Døme
    • utfallet av drøftingane, valet;
    • krisa fekk eit lykkeleg utfall
  4. straum eller vind frå land, ut fjorden, særleg på fjære sjø;
    òg: fjære sjø