Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 54 oppslagsord

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral

blodskam

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjønnsleg omgang mellom personar som er så nærskylde at dei ikkje kan gifte seg;

barnerov

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å røve barn
  2. det å gifte seg eller innlate seg erotisk med ei(n) som er mykje yngre
    Døme
    • gå på barnerov

arving

substantiv hankjønn

Opphav

av arv

Tyding og bruk

person som arvar eller skal arve;
person som har arverett
Døme
  • arvingane trekte lodd om arvestykka;
  • vente ein arving;
  • gifte seg med ein rik arving;
  • vere arving til huset