Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 71 oppslagsord

flat 2

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Tyding og bruk

  1. lite eller ikkje skrånande;
    Døme
    • flat mark;
    • eit bygg med flatt tak;
    • ein flat veg;
    • tomtene ligg i flatt terreng;
    • sende ei flat pasning
    • brukt som adverb
      • garden ligg flatt og fint
  2. utan store forhøgningar eller fordjupingar;
    Døme
    • ein båt med flat botn;
    • ho sette seg på den flate steinen;
    • løpe ned den flate skråninga;
    • flat som ei fjøl;
    • slå med flat hand
  3. tynn og brei;
    skiveforma
    Døme
    • ei lita flat pakke
    • brukt som adverb
      • bli klemd flat;
      • slå nokon flat
  4. Døme
    • han vart flat da vi avslørte han
  5. Døme
    • ein flat vits
  6. med høg grad av jamstilling og deltaking i staden for underordning;
    til skilnad frå hierarkisk
    Døme
    • den flate strukturen i mange norske verksemder;
    • dei fekk flatare organisering på avdelinga
  7. om avgift, skatt eller liknande: som blir rekna ut etter ein fast prosentsats;
    til skilnad frå progressiv (2)
    Døme
    • flat skatt;
    • flat skattlegging;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandra rente over eit visst tidsrom
  • flatt batteri
    batteri som er utladd
  • flatt dekk
    dekk (på køyretøy) utan luft i
  • ikkje fem flate øre
    ingen ting
    • det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil

felg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

hjul som slange og dekk er festa på
Døme
  • ta dekket av felgen

Faste uttrykk

  • på felgen
    • på bil- eller sykkeldekk som lufta har gått ut av
      • sykle på felgen
    • i dårleg forfatning;
      utsliten, nedbroten
      • han var heilt på felgen av manglande søvn
  • vere på felgen etter nokon
    vere svært forelska i nokon
    • ho er heilt på felgen etter han

faremoment

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

farleg punkt;
Døme
  • slitne dekk er eit faremoment i trafikken

dobbeldekkar, dobbeltdekkar

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk double decker; jamfør dekk

Tyding og bruk

  1. toetasjes buss
  2. fly med to par venger

diagonaldekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dekk (2) der kordlaga ligg i kryss over kvarandre (brukt på landbruks- og anleggskøyretøy);
til skilnad frå radialdekk

dekksmannskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mannskap (2, 1) som gjer teneste på dekk (1);

dekksmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i skipsfart: person som gjer teneste på dekk (1);

dekkslast

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i skipsfart: last (1, 1) som ein fører på dekk (1), ikkje i lasterom

dekksjente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i skipsfart: jente i lågaste stilling på dekk (1)

dekksfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i skipsfart: folk som gjer teneste på dekk (1);