Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 120 oppslagsord

crepe 1, crêpe 1

substantiv hankjønn

Uttale

krepp

Opphav

frå fransk; av latin crispus ‘krøllete’

Tyding og bruk

tynt tøy (2, 1) med krusete overflate eller hardtvinna garn (1) med knudrete overflate;
Døme
  • luftige plagg i crêpe, chiffon og silke

jordlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag av jord
Døme
  • eit tynt jordlag har fått feste i fjellsida

jersey

substantiv hankjønn

Uttale

dsjøˊrsi; jøˊrsi

Opphav

etter namnet på øya Jersey i Den engelske kanalen

Tyding og bruk

glattstrikka stoff av tynt garn

pipestilk

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg om munnstykket på kritpipe

Tyding og bruk

noko tynt og spinkelt
Døme
  • føtene er tynne som pipestilker

dublé, duble

substantiv hankjønn

Uttale

dubleˊ

Opphav

frå fransk; av dublere

Tyding og bruk

  1. metall trekt med eit tynt lag av finare metall, oftast gull
    Døme
    • eit ur i dublé
  2. det å skyte to stykke vilt ved å fyre av begge geværløpa samstundes;
    det å dublere (4);
    jamfør dublett (2)
  3. støyt som ein dublerer ei biljardkule med

im 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ím ‘dumbe, dust’; i avlydshøve til eim

Tyding og bruk

  1. tynt lag (av sot, mjøl, dumbe og liknande)
  2. bragling, krusing på ei vassflate

ime 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør im (2

Tyding og bruk

tynt skylag;

be for seg

Tyding og bruk

be om å bli behandla skånsamt;
Sjå: be
Døme
  • han bad tynt for seg

snakke ein rundt

Tyding og bruk

overtale ein (på tynt grunnlag);
Sjå: rundt

folka

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av folke

Tyding og bruk

med så eller så mykje folk
Døme
  • landet er tynt folka;
  • dei er godt folka på garden