Nynorskordboka
krepp 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein krepp | kreppen | kreppar | kreppane |
Opphav
av fransk crêpe; av latin crispus ‘krølla’Tyding og bruk
- tynt, elastisk tøy eller hardtvinna garn med krusete overflate;jamfør kreppnylon og kreppgarn
Døme
- sengeklede i krepp
- papir med krusete overflate;
Døme
- lage vakre blomar av krepp