Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
381
oppslagsord
oppesete
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
oppe
(
1
I)
og
sete
(
2
II)
Tyding og bruk
det å sitje oppe om natta
Artikkelside
parverb
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verb som står nær eit anna verb i tyding og form, til dømes eit sterkt verb og eit tilsvarande svakt
Døme
'sitje' og 'setje' er parverb
Artikkelside
førarsete
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sete for føraren av eit køyretøy
;
til skilnad frå
passasjersete
Faste uttrykk
sitje/vere i førarsetet
bestemme utviklinga
;
ha leiinga
kommunane sit i førarsetet når næringspolitikken skal utformast
;
vi er i førarsetet når det gjeld jordvern
Artikkelside
parkett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
parkett
(
1
I)
Tyding og bruk
i teater: tilskodarplass bak orkesterplass
Døme
sitje i parkett
;
tredje benk i parkett
Artikkelside
passiv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
pati
‘lide’
Tyding og bruk
som ikkje er med på
eller
grip inn i noko
Døme
han påstår at regjeringa er passiv
;
dei nektar å sitje passive og sjå på
om verbform: som uttrykkjer at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlinga
;
til skilnad frå
aktiv
(
2
II
, 2)
Døme
passiv form av verbet
Faste uttrykk
passiv motstand
motstand som går ut på å nekte samarbeid; sivil ulydnad
passiv røyking
det å ande inn tobakksrøyk utan å røykje sjølv i rom der andre røykjer
passivt ordforråd
ord ein skjønar, men ikkje bruker
Artikkelside
lesnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lese
;
jamfør
-nad
Tyding og bruk
det å lese
;
lesing
Døme
få tid til lesnad
lesestoff
Døme
boka var heller keisam lesnad
lesemåte
Døme
ein mogleg lesnad av teksten
kunnskapar ein har skaffa seg ved å lese
Døme
sitje inne med ein omfattande lesnad
Artikkelside
klunke
klunka
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
;
samanheng
med
klukke
Tyding og bruk
gje frå seg klukkande lyd
;
klukke
Døme
tiuren klunka
;
bekken klunka under snøen
;
det klunkar på flaska
spele forsiktig eller amatørmessig på strengeinstrument
;
klimpre
Døme
klunke litt på piano
;
sitje og klunke på gitaren
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
residere
residera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
re-
og
sedere
‘sitje’
Tyding og bruk
bu, opphalde seg
Døme
kongen residerer i hovudstaden
Faste uttrykk
residerande kapellan
om eldre forhold: prest som fungerte som avløysar for soknepresten
;
forkorta
res.kap.
Artikkelside
omkring
preposisjon
Opphav
norrønt
umkring
(
is
)
Tyding og bruk
i ein krins utanom
;
kringom, rundt
Døme
sitje omkring eit bord
;
ta omkring nokon
i samband med
Døme
gjere seg tankar omkring eit emne
utanom
Døme
snakke omkring sjølve problemet
nær ved
;
om lag
Døme
omkring fem meter
;
omkring 0°
;
omkring den 20. i kvar månad
;
omkring 1950
brukt som
adverb
: rundt (til alle kantar)
;
ikring
Døme
sjå seg omkring
;
gå omkring i byen
;
slikt skjer aldri her omkring
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 39
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100