Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

snurpenot, snurpenót

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stor not som kan snørast saman til ein pose under og rundt ein fiskestim
Døme
  • ringnot er ei slags snurpenot

slimsekk

substantiv hankjønn

Opphav

av slim

Tyding og bruk

væskefylt pose av bindevev der sene og knokkel møtest

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; gjennom latin frå semittisk

Tyding og bruk

  1. større pose, behaldar, ilåt av strie, jute, papir og liknande brukt til emballasje
    Døme
    • papirsekk;
    • søppelsekk;
    • ein sekk med poteter;
    • ta sekken på ryggen;
    • mørkt som i ein sekkbekmørkt;
    • som sleppt or ein sekkbrått;
    • få både i pose og sekkfå rikeleg;
    • kjøpe katten i sekkenbli snytt;
    • kle seg i sekk og oskesjå oske (1)
  2. varemengd som får rom i ein sekk (1)
    Døme
    • ein sekk mjøl
  3. poseliknande organ
    Døme
    • magesekk
  4. i botanikk: lite holrom
    Døme
    • kimsekk
  5. i bunden form eintal: den siste (i leik)
    Døme
    • bli, vere sekken

posekikar, posekikkar

substantiv hankjønn

Opphav

av pose (1

Tyding og bruk

person som kikar, snusar i sakene til andre

posete

adjektiv

Opphav

av pose (1

Tyding og bruk

Døme
  • posete bukser

posesuppe

substantiv hokjønn

Opphav

av pose (1

Tyding og bruk

suppe laga av tørrstoff som ein får kjøpt i ein pose, blanda med vatn, mjølk eller liknande

draktpose

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor pose til å gøyme klede i;

berepose

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pose av papir eller plast med handtak i

belg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt belgr

Tyding og bruk

  1. (pose eller sekk av) flådd skinn som er rengt av eit dyr utan å vere skore opp i buken
  2. sekkforma reiskap brukt til å puste luft på elden for å auke temperaturen; jamfør blåsebelg og smiebelg
    Døme
    • dra belgen i smia
  3. del av orgel, trekkspel, sekkepipe eller liknande som pumpar luft inn i den delen av instrumentet som lagar lyd
    Døme
    • belgen på eit orgel;
    • dra belgen på trekkspelet
  4. noko som liknar ein belg (2)
    Døme
    • belgen på eit gammalt fotografiapparat
  5. midtstykke i ein trål

ballong

substantiv hankjønn

Uttale

balonˊg

Opphav

frå fransk; av italiensk balla ‘ball’

Tyding og bruk

  1. hylster, pose (av gummi, plast eller liknande) som blir blåse opp med luft eller med gass som er lettare enn luft
    Døme
    • blåse opp ein ballong;
    • fargerike ballongar fylte med helium
  2. ballong (1) som politiet bruker for å måle om føraren av eit motorisert køyretøy har drukke alkohol
    Døme
    • politiet bad han blåse i ballongen
  3. stor, rund behaldar av tynt, lufttett material som svever i lufta ved å vere fylt med gass (4) eller varmluft;
    Døme
    • fly rundt jorda i ein ballong
  4. kjerald av glas (1) med ballongform

Faste uttrykk

  • lufta gjekk ut av ballongen
    interessa, engasjementet for eit tiltak eller liknande vart (brått) svekt eller borte