Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
55
oppslagsord
tertial
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
tærtsiaˊl
Tyding og bruk
som gjeld
eller
hender kvar fjerde månad
Artikkelside
sotmånad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
siste månad før jul
Artikkelside
somle
somla
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
norrønt
sumblast
‘bli kasta, blanda saman’
Tyding og bruk
vere sein, treg med det ein gjer
Døme
rote og
somle
;
no får du
somle
deg av garde
;
dei har somla med arbeidet i over ein månad
røre i vatn
;
symje
Faste uttrykk
somle bort
rote, tulle bort
Artikkelside
månadsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
same dag neste månad
Artikkelside
månadleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som skjer éin gong i månaden
;
som gjeld for ein månad
Døme
månadlege
avdrag
Artikkelside
gjø
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gói, gǿ
Tyding og bruk
i
eldre
tid: namn på månad som svarer til tidbolken frå slutten av februar til slutten av mars (etter
torre
)
;
seinare òg:
februar
Artikkelside
feriemånad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
månad da ein har
ferie
(1)
eller da folk flest har ferie
Døme
juli er den store feriemånaden
Artikkelside
februar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘reinsingsmånad’
Tyding og bruk
den andre månaden i året
;
forkorta
feb.
Døme
vere fødd 15. februar 2018
;
dei første dagane i februar
;
i februar månad
Artikkelside
dryg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
drjúgr
Tyding og bruk
som varer lenge eller når langt
;
haldbar
(1)
Døme
dryg mat som mettar mange
;
vere dryg i bruk
som er
slitsam
eller
strevsam
(2)
;
langvarig
,
keisam
;
jamfør
langdryg
Døme
ei dryg reise
;
den siste bakken var den drygaste
;
dei brukte mange dryge timar i møtelokalet
stor
(1)
Døme
vere dryg over baken
;
han var dryg over aksla
;
ein dryg slurk
litt meir enn
;
god
Døme
drygt fem kilo
;
skumme gjennom dryge hundre sider med tekst
;
ein dryg time
;
det var vel ein dryg månad sidan
som bryt
konvensjonar
;
grov
(
3
III
, 5)
,
upassande
Døme
dryge skuldingar
;
ei dryg historie
;
i drygaste laget
;
prisen er for dryg
Artikkelside
dryge
dryga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
drýgja
;
av
dryg
Tyding og bruk
få til å vare eller nå lenger
;
gjere
drygare
Døme
dryge pengane
;
dryge
kjøtdeigen med soyamjøl
vare lenge eller
forlengje
;
dra ut
Døme
avtala drygde ut
;
oppussinga av huset dryger nok minst ein månad til
;
eg skal ikkje dryge tida meir enn naudsynleg
utsetje
(1)
eller bli utsett
;
vente
(
2
II)
Døme
dryge lenge med svaret
;
dryge bryllaupet til neste år
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100