Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 191 oppslagsord

markør

substantiv hankjønn

Uttale

markøˊr

Opphav

frå fransk; jamfør markere

Tyding og bruk

  1. noko som markerer eller står for ein eigenskap, identitet eller liknande
    Døme
    • ein kulturell markør;
    • musikken dei høyrer på, er ein markør for kva gruppe dei identifiserer seg med
  2. ting, maskindel eller liknande som markerer ei stilling, linje eller grense
    Døme
    • setje ut markørar for å vise kvar bana er
  3. person som markerer såra person, motstandar eller liknande under ei øving
  4. rørleg merke som viser ein posisjon på ein dataskjerm;
  5. person som viser treffpunkt på ei skyteskive
  6. person som noterer poeng i biljard eller liknande
  7. teikn som blir brukt til å identifisere ein tilstand eller sjukdom
    Døme
    • på sjukehuset fann dei ein markør på X-kromosomet
  8. innretning på havbotnen eller på havoverflata for å gjere det lettare å finne att noko

dødlinje, daudlinje, dødline, daudline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i ballspel: linje som avgrensar bana på tverrsidene

kulebane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

linje som eit prosjektil følgjer frå våpenet til treffpunktet

horisontal 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eit horisontalt plan;
  • ei horisontal linje

horisontal 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vassrett linje;
noko som er eller står horisontalt

Faste uttrykk

  • innta horisontalen
    leggje seg ned

normalplan 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør plan (2

Tyding og bruk

i matematikk: plan som står loddrett på eit anna plan eller ei linje

normal 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør normal (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • temperaturen er under normalen for årstida
  2. (språkleg) mønster, rettesnor gjeven i regelsamling
  3. i matematikk: linje som står loddrett på ei anna linje eller flate

konturlinje, konturline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

linje som viser omrisset av noko

korde

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk khorde ‘tarm, streng’

Tyding og bruk

rett linje mellom to punkt på ein sirkelboge eller ei kurve

mållinje, målline

substantiv hokjønn

Opphav

av mål (1

Tyding og bruk

  1. i idrett: linje som markerer mål;
  2. i ballspel: linje mellom målstengene