Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 105 oppslagsord

etymologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk etymos ‘sann, verkeleg’ og -logi

Tyding og bruk

  1. grein av språkvitskapen som studerer opphavet til, utviklinga av og slektskapen mellom ord
  2. forklaring av opphavet til eit ord
    Døme
    • finne etymologien til eit ord;
    • ordet har uviss etymologi

irokesar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk iroquois, av irinakhoiw ‘verkeleg hoggorm’ i språkfamilien algonkin

Tyding og bruk

person som høyrer til ei gruppe nærskylde urfolk i det austlege USA og Canada

ja vel

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje at beskjed eller ordre er teken imot
    Døme
    • ja vel, general
  2. brukt for å uttrykkje (nølande, motvillig eller spørjande) samtykke eller stadfesting
    Døme
    • ja vel, så dette vil du verkeleg gjere
  3. brukt som konstaterande oppsummering
    Døme
    • det ser rotete ut, ja vel, men eg har faktisk oversyn

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja

innmari, innmarisk

adjektiv

Opphav

truleg av inn (2 i forsterkande tyding og marig; jamfør innful

Tyding og bruk

  1. utspekulert, utkropen
    Døme
    • ein innmari kar;
    • eit innmari spørsmål;
    • det var innmari gjort
  2. Døme
    • innmari glede;
    • ein innmari slamp
  3. brukt som forsterkande adverb: særs, veldig, overlag
    Døme
    • innmari god;
    • innmari vanskeleg;
    • vere innmari heldig;
    • det gjorde innmari vondt

horveleg

adjektiv

Opphav

av horv (3 og horve (3

Tyding og bruk

  1. brukt som adverb: skikkeleg (2), verkeleg (3)
    Døme
    • ein horveleg stor fisk

ikkje for det

Tyding og bruk

brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring;
Sjå: ikkje
Døme
  • fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det

immaterialisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør immateriell

Tyding og bruk

filosofisk teori som hevdar at den ytre verda ikkje eksisterer, og at berre det immaterielle er verkeleg

i god tru

Tyding og bruk

utan å vite korleis stoda verkeleg er;
Sjå: tru
Døme
  • gjere ei avtale i god tru

opp som ei løve og ned som ein skinnfell

Tyding og bruk

med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld;
Sjå: løve