Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr; av stuv

Tyding og bruk

  1. stump, rest som står att av noko
    Døme
    • halmstubb;
    • hårstubb;
    • skjeggstubb;
    • taustubb;
    • stubb og strå;
    • rubb og stubbsjå rubb
  2. stutt stykke, bit (2, 2)
    Døme
    • det er berre ein liten stubb å gå;
    • lese ein stubb
  3. stutt forteljing, soge;
    Døme
    • fortelje eit par gode stubbar

stråtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tak (1, 1) som er tekt med strå

stråmatte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

matte som er fletta av strå

stråmann

substantiv hankjønn

Opphav

av strå (1

Tyding og bruk

  1. utstoppa figur av halm
  2. person som mot betaling tek på seg det formelle ansvaret for ein transaksjon, tvilsam handel eller liknande

stråleie, strålægje

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leie av strå

strålagd

adjektiv

Tyding og bruk

dekt med strå

stråkjøl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

planke (opphavleg strå) under kjølen på trebåtar

stråhatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sommarhatt av fletta strå

strø 3, strøye

strøya

verb

Opphav

samanheng med strå (2

Tyding og bruk

  1. spreie tynt eller i eit lag;
    Døme
    • strø sukker på grauten;
    • lasta låg strødd utover etter veltenlåg hulter til bulter
  2. drysje, spreie utover
    Døme
    • golvet var strødd med einer;
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    vere øydsel, rundhanda med (pengar)

sløyme

sløyma

verb

Opphav

samanheng med slume

Tyding og bruk

om gras og korn: vekse snøgt i lange, veike strå (som legg seg og gjev lita grøde)