Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
294
oppslagsord
få/kome under huda på
Tyding og bruk
bli nær fortruleg med
;
få kjennskap til det inste hos nokon
;
Sjå:
hud
Døme
teksta går ikkje under huda på hovudpersonen
;
kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!
Artikkelside
tillate
tillata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
kanskje etter
lågtysk
tolaten
,
jamfør
norrønt
láta til
;
som
I late
Tyding og bruk
gje løyve til, la få lov
;
la skje
Døme
tillate folk å seie det dei meiner
;
røyking er ikkje tillate
;
tillat meg å bryte inn ein augeblink
;
dei kunne ikkje tillate at garden kom til nedfalls
gje høve til
eg reiser, om vêret tillèt det
refleksivt
: gjere seg så fri, driste seg til
Døme
ho tillèt seg kva som helst
Artikkelside
hauste fruktene av noko
Tyding og bruk
nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
;
Sjå:
hauste
Døme
no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
Artikkelside
endig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje
innverknad
frå
lågtysk
endich
‘rask’
;
samanheng
med
ann
Tyding og bruk
annsam
(1)
;
snar,
svint
(
2
II)
Artikkelside
hauste
hausta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hausta
,
opphavleg
‘bli haust’
Tyding og bruk
samle inn og få
avlinga
under tak
Døme
vi kjem til å hauste tidleg i år
;
eg har hausta inn epla
;
ho hausta honningen frå bikubene
;
dei haustar inn kveiten allereie
i
overført tyding
:
få
(
2
II
, 1)
eller
oppnå
noko som løn eller resultat av ein innsats
Døme
ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane
;
han hausta anerkjenning for arbeidet
Faste uttrykk
det haustast
det går mot haust
det haustast og trea blir gule
ein haustar som ein sår
ein får dei resultata ein fortener
hauste fruktene av noko
nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
hauste juletreet
ta pynten av juletreet
hauste storm
få sterk kritikk for noko
;
jamfør
så vind og hauste storm
dei har hausta stor storm med planane sine
så vind og hauste storm
seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Artikkelside
sky
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ský
n
;
kanskje
samanheng
med
skjå
(
2
II)
Tyding og bruk
tett samling av vassdropar
eller
iskrystallar i atmosfæren
Døme
godvêrssky
;
toresky
;
uvêrssky
;
det samla seg mørke skyer i vest
;
sveve oppe i skyene
–
òg: ikkje ha kontakt med røyndomen
tett samling av røyk, støv
og liknande
Døme
røyksky
;
støvsky
;
ei sky av damp
;
ei sky av mygg
;
håret stod i ei sky rundt hovudet hennar
Faste uttrykk
ikkje ei sky på himmelen
klarvêr; problemfri tilstand
oppe i skyene
svært lykkeleg
rose opp i skyene
gje (altfor) sterke lovord
Artikkelside
antakeleg
2
II
adverb
Opphav
av
bokmål
antakelig
;
jamfør
anta
Tyding og bruk
kanskje, rimelegvis, venteleg
Døme
eg blir antakeleg heime
Artikkelside
vindmølle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje etter
lågtysk
Tyding og bruk
mølle driven av vindmotor
Døme
vindmøllene i Nederland
vindmotor
Faste uttrykk
kjempe mot vindmøller
etter Cervantes’ roman Don Quijote: kjempe mot innbilte motstandarar
Artikkelside
svele
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
tysk
;
vel
samanheng
med
svæle
(
2
II
, 3)
Tyding og bruk
lita pannekake av mjøl, egg, surmjølk, sukker, natron og hjortetakksalt
Artikkelside
åverje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
opphavleg
ov-
Tyding og bruk
uverje
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 30
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100