Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 165 oppslagsord

lydskrift, ljodskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

system av skriftteikn som gjev att talte lydar så nøyaktig som det trengst til eit visst føremål;

innsamlingsaksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aksjon (1) for å samle inn noko, ofte pengar til eit godt føremål
Døme
  • dei starta ein innsamlingsaksjon for familien som mista huset sitt i brannen;
  • innsamlingsaksjonen på nettet har alt fått inn over 100 000 kroner

meining

substantiv hokjønn

Opphav

av meine

Tyding og bruk

  1. tanke, innhald, tyding (i eit ord, ei ytring, ei handling eller liknande);
    samanheng, plan, føremål
    Døme
    • skjøne meininga i det som blir sagt;
    • i vid meining;
    • finne ei meining i tilværet;
    • det er inga meining i slikt!
    • er det meininga at eg skal vere med?
    • gjere noko i beste meining
  2. oppfatning, overtyding;
    Døme
    • seie meininga si;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • det er berre éi meining om det

Faste uttrykk

  • delte meiningar
    ulike, ofte motsette, meiningar
    • det er delte meiningar om den saka
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot

trekte, trakte 2

trekta, trakta

verb

Opphav

av trekt

Tyding og bruk

lage drikk ved å slå kokande vatn på turka eller oppmale emne (til smak el andre føremål)
Døme
  • trekte kaffi, te

helge

helga

verb

Opphav

norrønt helga

Tyding og bruk

  1. halde heilag (1);
    gjere heilag;

Faste uttrykk

  • målet helgar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke tvilsame eller umuralske framgangsmåtar

idémyldring, idemyldring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

møte med føremål å få fram gode idear om eit emne;

hall 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hǫll f

Tyding og bruk

  1. stor sal med stor takhøgd, ofte til festbruk eller ymse praktiske føremål
    Døme
    • folkemøte i den store halla i rådhuset
  2. bygning som inneheld ein hall (1, 1)

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt

utan mål og meining

Tyding og bruk

utan plan og føremål;
Sjå: mål
Døme
  • skrolle på mobilen utan mål og meining

namneliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liste over namn for ulike føremål
Døme
  • ei namneliste over alle spelarane på laget