Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 662 oppslagsord

bruksforbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forbod mot å bruke på grunn av skade eller manglar
Døme
  • to vogntog fekk bruksforbod på grunn av uforsvarleg lasting

bruke kjeft

Tyding og bruk

Sjå: bruke
Døme
  • eg ringde og brukte kjeft

brukt

adjektiv

Opphav

av bruke

Tyding og bruk

  1. ikkje ny
    Døme
    • brukte klede
  2. ikkje rein
    Døme
    • ein brukt serviett

bruksplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt til å bruke (4) ein gard

bruksmåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. måte å bruke noko på
    Døme
    • bruksmåten for denne reiskapen
  2. Døme
    • bruksmåten i jordbruket har skifta gjennom tidene

bruksrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (2, 1) til (heilt eller delvis) å bruke eller rå over noko ein ikkje eig sjølv;
til skilnad frå eigedomsrett

bruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar

ta i bruk

Tyding og bruk

begynne å bruke;
Sjå: bruk
Døme
  • dei tek i bruk nye metodar

brukstjuveri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: tjuveri av ein gjenstand for å bruke han;

la seg bruke

Tyding og bruk

la seg utnytte;
Sjå: bruke
Døme
  • han lét seg bruke som stråmann