Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

utlengst

adjektiv

Tyding og bruk

som er lengst ute;
ytst, fjernast
Døme
  • frå dei utlengste strøka;
  • dei øyane som ligg utlengst (ute)

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut!vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå utòg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokonvere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarlegrett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket!sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer)òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtalatek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke uttømme glaset e l;
    • la meg få snakke utferdig;
    • snakke ut med kvarandreseie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståelegheilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eittvere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og innsvært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt uthar god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje vite si arme råd

utarst

adjektiv

Opphav

norrønt útarst; superlativ av ut og utar

Tyding og bruk

Døme
  • det utarste laget;
  • sitje utarst

tylt

adverb

Opphav

samanheng med tylle (1

Tyding og bruk

Døme
  • tylt utpå stupet

sølvrev, sylvrev

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

varietet av raudrev med ein pels av svarte hår som er kvite ytst

svalemark, svalemerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

V-forma merke ytst i øyret på sau

skjergard

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skergarðr; av skjer (1

Tyding og bruk

gruppe av små øyar og skjer ytst mot havet;

siktekorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lite metallstykke som er ein del av siktemiddelet, og som sit ytst på børsepipa

grunnlinje, grunnline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. linje trekt mellom punkt ytst på kysten til eit land, og som legg grunnlaget for inndeling av havområda til landet i ulike soner
    Døme
    • fiske innanfor grunnlinja
  2. i matematikk: side i ein plan geometrisk figur som er utgangspunktet for utrekningar, ofte nedste eller vassrett linje
    Døme
    • arealet av rektangelet er grunnlinja gongar høgda
  3. i matematikk: skjeringslinje mellom to plan (2, 1)
  4. i tennis: bakre linje på ei tennisbane som ein står bak når ein servar
  5. Døme
    • dra opp nokre grunnlinjer for verksemda

botfor

substantiv hankjønn

Uttale

båtˊfår; båtfåˊr

Opphav

av fransk botte forte ‘stor støvel’

Tyding og bruk

støvel til å ha ytst;