Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
85
oppslagsord
etterutdanne
etterutdanna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
gje utfyllande
utdanning
som byggjer på tidlegare utdanning
Døme
bedrifta ynskjer å etterutdanne fleire av dei tilsette
;
han etterutdanna seg til helsesjukepleiar
Artikkelside
karensdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i Noreg før 1978: dag i byrjinga av ein sjukdom ein ikkje får
sjukepengar
eller
dagpengar
for
Døme
dei ynskjer å innføre ei ordning med to karensdagar
Artikkelside
kapitalisere
kapitalisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
rekne ut
noverdi
av framtidig verdi eller inntekt
;
diskontere
(1)
gjere til kapital
;
gjere
renteberande
Døme
dei kapitaliserte eigedomane
i overført tyding: dra nytte av
Døme
leiinga ynskjer å kapitalisere på spisskompetansen i selskapet
Artikkelside
kaféliv
,
kafeliv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
miljø og atmosfære som er typisk for (gjester på) kafear
Døme
urbant kaféliv
;
nyte kafélivet
;
dei yngre ynskjer seg kaféliv på bygda
Artikkelside
elevorganisasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
interesseorganisasjon
for elevar
Døme
elevorganisasjonen ynskjer nye undervisningsmetodar
Artikkelside
jo
2
II
adverb
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent
;
jamfør
dess
(
3
III)
Døme
dette er jo lett
;
klart han veit det, han er jo fagmann
Faste uttrykk
jo før, jo heller
så snart som mogleg
jo … dess …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo før, dess betre
brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
jo … desto …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo meir, desto betre
;
jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
jo … jo …
brukt ved samanstilling av to komparativar
jo fleire, jo betre
brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit
Artikkelside
pinne
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pinni
Tyding og bruk
lite og smalt stykke av tre
eller
anna materiale
;
stikke
(
1
I
, 1)
Døme
fuglen sit på ein pinne
;
ete sushi med pinnar
som etterledd i ord som
bomullspinne
selepinne
strikkepinne
vedpinne
noko som minner om ein
pinne
(
1
I
, 1)
, liten fisk eller liknande
Døme
ingen storfisk, berre nokre pinnar
liten dram eller matbit
;
oppstivar
Døme
ta seg ein pinne
liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid
;
jamfør
grautpinne
brukt som etterledd i samansetningar: skrøpeleg eller småleg person
;
pinn
(3)
i ord som
frosenpinne
tørrpinne
Faste uttrykk
bli ein pinne i likkista til nokon
bli årsak til at nokon dør
dette av pinnen
bli overraska
full pinne
stor fart
;
maksimal yting
her blir det full pinne frå starten
;
vi gav full pinne på dei siste etappane
ikkje leggje to pinnar i kross
la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
kjærleik på pinne
sukkertøy festa på ein pinne
stiv som ein pinne
svært stiv
;
urørleg
ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
stå på pinne for nokon
gjere alt som ein annan ynskjer
vandrande pinne
pinnedyr
vippe av pinnen
skuve til sides
;
fortrengje
heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
gjere forvirra
mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
vippe pinne
barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han
Artikkelside
stå på pinne for nokon
Tyding og bruk
gjere alt som ein annan ynskjer
;
Sjå:
pinne
Artikkelside
inkorporere
inkorporera
verb
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
incorporare
, av
in-
og
corporare
‘gjere lekamleg’
,
jamfør
in-
;
korporasjon
og
korpus
(
1
I)
Tyding og bruk
innleme
,
innarbeide
Døme
ein ynskjer å inkorporere menneskerettane
Artikkelside
leggje seg borti
Tyding og bruk
blande seg (utidig) inn i
;
Sjå:
borti
,
leggje
Døme
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100