Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 99 oppslagsord

lauvsprett

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det at det veks fram blad frå bladknoppar om våren

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

  1. i den leia ein ser eller fer;
    framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
    Døme
    • fare fram;
    • ture fram;
    • kome seg fram i verda;
    • sjå noko fram for seg;
    • prøve seg fram;
    • gå fram til husa
  2. utover i tida;
    vidare, lenger
    Døme
    • fram gjennom tidene;
    • lenger fram på våren;
    • fram mot jul;
    • når det lid fram i veka
  3. til endes, til målet
    Døme
    • det er langt fram enno;
    • nå fram;
    • kome fram;
    • kjempe fram ei sak;
    • hjelpe nokon fram i livet;
    • bere fram eit foster;
    • avle fram paprika
  4. til syne, ut i dagen, ut, til stades
    Døme
    • bryte fram;
    • gro fram;
    • piple fram;
    • finne fram noko frå skapet;
    • by fram mat;
    • stige fram;
    • vise seg fram;
    • lokke fram noko eller nokon;
    • leggje fram ei sak;
    • seie fram ei helsing;
    • stotre fram eit ord;
    • tydinga går fram av samanhengen;
    • sanninga skal fram
  5. Døme
    • lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (3), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • fram og tilbake
    • i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    • for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • få/ha fram
    gjere kjent;
    understreke
    • få fram kva ein meiner;
    • ho vil ha fram alle sider ved saka
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • han stod fram som ein angrande syndar

krokus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gresk; frå semittisk

Tyding og bruk

  1. slekt i sverdliljefamilien som blomstrar tidleg om våren;
    Crocus
  2. plante i slekta krokus (1)
    Døme
    • ha fargerike krokusar i hagen

konfirmere

konfirmera

verb

Opphav

av latin confirmare ‘stadfeste’

Tyding og bruk

  1. om prest: halde konfirmasjon (2)
    Døme
    • det var same presten som både døypte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få stadfesta dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
    Døme
    • eg skal konfirmerast til våren
  3. i jus: stadfeste ei lov, føresegn eller liknande
    Døme
    • konfirmere eit testament

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet

drivhuseffekt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. oppvarming av jordoverflata som følgje av at drivhusgassar i atmosfæren reflekterer delar av varmestrålinga frå jorda tilbake til overflata
    Døme
    • utslepp av klimagassar fører til auka drivhuseffekt
  2. oppvarming av rom eller bygning som følgje av at det blir sleppt inn meir stråling frå sola enn det som slepp ut gjennom glasflatene i rommet eller bygningen
    Døme
    • dei store vindauga gjev drivhuseffekt om våren og hausten

greie 3

greia

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og samanheng med reie (4

Tyding og bruk

  1. få i orden;
    Døme
    • greie garnet;
    • ho måtte greie med det sjølv
  2. vere i stand til;
    klare, meistre, orke
    Døme
    • greie å gå;
    • greie presset;
    • greie eksamen
  3. gjere opp;
    betale
    Døme
    • greie rekningane
  4. Døme
    • greie håret
  5. Døme
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    løyse, takle
    • ha viktige ting å greie opp i
  • greie seg
    • vere nok
      • takk, det greier seg;
      • helvta får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • våren kom seint, men plantene greidde seg
  • greie ut om
    leggje ut om;
    forklare
    • ho greidde ut om prosjektet

greie seg

Tyding og bruk

Sjå: greie
  1. vere nok
    Døme
    • takk, det greier seg;
    • helvta får greie seg
  2. klare seg
    Døme
    • greie seg godt;
    • våren kom seint, men plantene greidde seg

høgsong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå hebraisk ‘songen over alle songar’

Tyding og bruk

høgstemd, lyrisk song eller lovprising;
Døme
  • diktet er ein høgsong til våren

innefôring, inneforing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fôre (husdyr) inne
Døme
  • dårleg vêr førte til innefôring langt utover våren

i løpet av, i laupet av

preposisjon

Tyding og bruk

innanfor tidsrommet av;
på eit eller anna tidspunkt før noko tek slutt
Døme
  • eg skal gjere det i løpet av veka;
  • filmen kjem på kino i løpet av året;
  • isen smeltar i løpet av våren;
  • noko alle lyt oppleve i løpet av livet;
  • vere over i løpet av sekund