Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 43 oppslagsord

bønhøyring, bønnhøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at ei bøn blir høyrd og ynsket oppfylt;
Døme
  • takke Gud for bønhøyring

handtakke

handtakka

verb

Tyding og bruk

takke i handa

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det skal/må gudane vite
    det anar eg ikkje
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til

vertskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk wer(t)schap ‘gilde’; sjå -skap (3

Tyding og bruk

  1. oppgåve som vert (1)
    Døme
    • ta på seg vertskapet
  2. institusjon, person(ar) som er vert(ar);
    Døme
    • takke vertskapet for ein gild kveld

velvald

adjektiv

Opphav

av velje

Tyding og bruk

Døme
  • ein velvald person til oppgåva;
  • takke med nokre velvalde ord

vegner

substantiv

Opphav

norrønt á, af einhvers vegna, truleg genitiv fleirtal av vegr ‘veg’; etter lågtysk van enes wegene

Tyding og bruk

Døme
  • takke på vegner av bygdefolketbere fram takk frå bygdefolket;
  • ho talte på eigne og mange andres vegnerbåde for seg sjølv og mange andre;
  • eg skjemmest på dine vegner!i din stad

vantakke

vantakka

verb

Tyding og bruk

forsøme å takke;
syne seg utakksam mot

vakkerhand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: høgre handa
Døme
  • takke med vakkerhanda

uvand 2

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje vand (II), såleis:
  1. Døme
    • uvandt hus, rom, utstyr, måltid;
    • uvande klede;
    • uvand levemåte
  2. Døme
    • uvandt arbeid;
    • eit uvandt problem;
    • det er uvandt å love, verre å halde
  3. ikkje kresen eller nøyen;
    Døme
    • vere uvand på det

Faste uttrykk

  • låte uvandt
    ta til takke (med noko)

tekkast, tekkjast

verb

Opphav

norrønt þekkjast av þekkja ‘forstå, glede nokon’

Tyding og bruk

  1. (prøve å) gjere til lags, gjere noko til glede for
    Døme
    • tekkjast læraren
  2. ta til takke, seie ja takk til