Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

svollen, svullen

adjektiv

Opphav

norrønt sollinn; eigenleg perfektum partisipp av svelle

Tyding og bruk

som har hovna, trotna opp;
som det har laga seg svoll (1) i
Døme
  • fingeren er svollen

svell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svell; av svelle

Tyding og bruk

Døme
  • gli på svellet

stæle 2

stæla

verb

Opphav

samanheng med stalme (2

Tyding og bruk

om jur: svelle opp, få stalme (1 (rett før ein fødsel)

stivle

stivla

verb

Opphav

norrønt stífla ‘demme’; samanheng med stiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vatnet har stivla opp i vegveita

soll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sollr; kanskje samanheng med svelle

Tyding og bruk

ihoprørt mat, særleg flatbrødbitar i mjølk
Døme
  • flatbrødsoll

posne

posna

verb

Opphav

av posen

Tyding og bruk

trutne, svelle ut

pose 3

posa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av pose (1

Tyding og bruk

svelle, stå ut
Døme
  • seglet posar seg (ut) i vinden;
  • kjolen posar i ryggen

ore 2

ora

verb

Opphav

samanheng med or (2 og or (3

Tyding og bruk

  1. om vatn som isen demmer: stige opp, svelle
  2. lage seg (botn)is, islag

esje 3

esja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ase (1

Tyding og bruk

digne

digna

verb

Opphav

norrønt digna; samanheng med deig og diger

Tyding og bruk

  1. bøye seg nedover, bogne
    Døme
    • greina digna
  2. svelle (opp)
    Døme
    • digne av maten
  3. om mjølk: tjukne (2