Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 68 oppslagsord

farvel 2

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt når ein tek avskil med nokon;
Døme
  • farvel, mor!
  • farvel, slit og stress, no tek eg ferie

industri

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin industria ‘verksemd’

Tyding og bruk

  1. næringsverksemd som går ut på organisert omlaging av råemne;
    framstilling av varer i fabrikk
    Døme
    • kraftkrevjande industri;
    • industri og handverk;
    • industrien er viktig for landsdelen
  2. Døme
    • industrien slit med å rekruttere nok folk
  3. verksemd med stort omfang
    Døme
    • fotball har blitt ein industri

knog

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå svensk; samanheng med knue (1

Tyding og bruk

snausliten

adjektiv

Tyding og bruk

blank, berr av bruk, slit;
Døme
  • ein snausliten buksebak

sur 2

adjektiv

Opphav

norrønt súrr; samanheng med suge (2

Tyding og bruk

  1. om lukt, smak: ram, skarp, vond, motsett søt (1)
    Døme
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • snadda var sur;
    • mjølka hadde vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre;
    som har ein pH-verdi under 7, motsett basisk
    Døme
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Døme
    • sur jord
    • rennande
      • sure auge
  4. kald og rusken;
    Døme
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. Døme
    • surt slit;
    • gjere livet surt for ein
  6. Døme
    • sint og sur

piping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lyd som kjem frå nokon eller noko som pip (2
Døme
  • høyre ei klagande piping;
  • pasienten slit med hoste og piping i brystet

førstedivisjon, fyrstedivisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gruppe av lag som konkurrerer mot kvarandre på øvste nivå i ein serie (2) (med unntak av toppdivisjonar og liknande);
jamfør divisjon (4)
Døme
  • laget slit for å hengje med i førstedivisjon

herding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å herde (2 eller bli herda
  2. hard røyning;

Faste uttrykk

  • bere/gå/kome i herdinga
    bli alvor

enda 4, endå

adverb

Opphav

norrønt en þá og en þó

Tyding og bruk

  1. brukt som tidsadverb: framleis;
    Døme
    • han var enda ung;
    • dei var enda ikkje gifte;
    • ho bur heime hos foreldra enda
  2. i tillegg til det som er nemnt eller er vanleg;
    ytterlegare
    Døme
    • enda ein gong;
    • det kjem enda fem;
    • du og eg og fleire enda;
    • eg må ha enda nokre spikrar
  3. brukt framfor komparativ (1 for å uttrykkje høgare grad
    Døme
    • enda større;
    • enda fleire;
    • enda sterkare;
    • enda meir overraskande;
    • maten smakte enda betre enn venta;
    • dit og lenger enda
  4. Døme
    • ho var gammal, men enda frisk og verksam;
    • enda kan det skje sjølv om ein passar seg
  5. Døme
    • det var da enda godt det ikkje regna;
    • han har da enda pengar nok
  6. brukt i uttrykk for ynske som ikkje kan bli oppfylt;
    Døme
    • hadde det enda vore grunn til det
  7. Døme
    • det var enda ein søndag
  8. Døme
    • kor vi enda slit, går det dårleg;
    • om det enda er ille, kunne det ha vore verre

føn

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘vestavind’

Tyding og bruk

  1. varm, nedstigande vind frå lesida av fjell
    Døme
    • i føn og fleire varmegrader er lufta svært tørr
  2. tørking og forming av hår med fønar
    Døme
    • dagleg vask og føn slit på håret